Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne søkte om norsk statsborgerskap. Som bekreftelse for identiteten fremla hun fødselsattest fra hjemlandet. I søknaden opplyste hun at hun ikke hadde pass, men at hun skulle forsøke å fremskaffe pass fra hjemlandet.

UNE tok ikke stilling til hvorvidt senegalesiske pass har tilstrekkelig notoritet (sikkerhet) til å fylle vilkåret etter hovedregelen i statsborgerforskriften § 1-1, eller om klageren var omfattet av unntaksregelen i statsborgerforskriften § 1-2. UNE mente at det uansett var nødvendig at klageren fremlegger pass for at identiteten skal anses klarlagt etter statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a. UNE viste blant annet til at det ikke var opplysninger i saken som tilsa at hun ikke kunne kontakte hjemlandets ambassade for å søke om pass, og at klageren hadde opplyst at hun er i prosess for å skaffe seg pass. UNE mente derfor at det ikke vil være umulig for henne å få pass.

Klageren oppfylte ikke vilkåret om klarlagt identitet i statsborgerloven § 7.

UNE mente som UDI, at det ikke var hensiktsmessig å la saken ligge ubehandlet i påvente av at hun ville få utstedt pass. Det er klagerens ansvar å ha dokumentene i orden før søknad om norsk statsborgerskap sendes inn, og det fremgikk av sjekklisten klageren måtte signere i forbindelse med søknaden, at hun måtte fremlegge pass.

Det hadde heller ikke kommet frem opplysninger som tilsa at det foreligger særlig sterke grunner for å gjøre unntak etter statsborgerloven § 19 i denne saken. Den bestemmelsen skal fungere som en sikkerhetsventil for de svært sjeldne og spesielle tilfeller hvor det vil være urimelig at søkeren ikke får norsk statsborgerskap.