Sammendrag: Familie

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Det ble ikke gitt tillatelse etter utlendingsloven § 42 tredje ledd fordi Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen ikke hadde samtykket til adopsjonen.

Saken ble videre vurdert etter utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav c, jf. lovens §49.

Det var imidlertid ikke godtgjort at klageren var et etablert medlemmer av referansepersonens husstand. For at en utlending skal anses å være en del av referansepersonens husstand, må det sannsynliggjøres at han eller hun i nær fortid har vært, og fortsatt skal være, en del av referansepersonens husstand. Etter det opplyste hadde ikke referansepersonen og klageren vært en del av samme husstand siden referansepersonen dro til Norge i 2004.

UNE merket seg forklaringene på at klageren ikke hadde bodd sammen med referansepersonen, men mente ikke at dette tilsa en annen vurdering. Det avgjørende for tillatelse etter forskriftens § 9-7 første ledd bokstav c er hvorvidt klageren faktisk er et etablert medlem av referansepersonens husstand.

Videre hadde ikke barneverntjenesten godkjent fosterhjemmet, og det var heller ikke godtgjort at norskbarnevernmyndighet ville godkjenne fosterhjemmet etter ankomst til Norge.