Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne søkte om norsk statsborgerskap. I søknaden opplyste hun at hun oppholder seg i Polen i forbindelse med studier og vil fortsette å oppholde seg der i noen år fremover. Etter fullførte studier, vil hun bo og arbeide i Norge.

UNE bemerket blant annet at kravet i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c om at man er bosatt i riket på vedtakstidspunktet er absolutt. Ettersom klageren var rent faktisk bosatt i Polen, fylte hun ikke kravet om å være bosatt i riket på vedtakstidspunktet. Årsaken til at klageren har valgt å bosette seg i utlandet, og hvorvidt hun har til hensikt å flytte tilbake til Norge får ikke avgjørende betydning i denne vurderingen. Det har heller ikke betydning at klageren tilbringer ferien i Norge. UNE bemerket også at statsborgerforskriften kapittel 2 inneholder unntaksbestemmelser for personer som i fremtiden skal ta midlertidig opphold i utlandet. Det er imidlertid ikke unntak fra vilkåret om å være bosatt i riket på vedtakstidspunktet.

UNE kom til at det ikke forelå særlig sterke grunner som kunne gi grunn til unntak etter statsborgerforskriften § 19. UNE så blant annet hen til at klageren hadde til hensikt å bosette seg i Norge i fremtiden og hadde norsk ektemann, men mente at dette ikke er særlig sterke grunner i lovens forstand. UNE viste til at det står i forarbeidene til loven at statsborgerlovens § 19 ikke skal være en vei til i praksis å etablere særlige regler for en gruppe av søkere, og at det skal mye til før vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Klageren har permanent oppholdstillatelse i Norge og kan søke om statsborgerskap seinere.