Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Anmodningen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Kvinne med barn, født og oppvokst i Iran, søkte asyl og anførte at hun hadde flyktet fra Iran av flere grunner. Hun hadde blitt tvangsgiftet med sin afghanske fetter og mistet da sin amayesh-registrering. Verken hun eller barnet hadde dermed lovlig opphold i Iran og fikk heller ikke identitetsdokumenter. Mannen forsørget dem ikke og en dag forsvant han bare. Klageren fikk til slutt skilsmisse fra ham, men inngikk senere et midlertidig ekteskap med en iransk mann fordi hun var i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Både skilsmissen og det midlertidige ekteskapet hadde skapt problemer for henne og hun fryktet i tillegg at hun ville bli fratatt barnet ved en eventuell retur. Få uker etter at hun ankom Norge lot hun seg døpe og hevdet hun hadde vært interessert i kristendommen også mens hun var i Iran. Verken UDI eller UNE la klagerens forklaring til grunn.

I anmodning om omgjøring ble det anført at UNE hadde feilvurdert klagerens troverdighet, herunder hennes situasjon som konvertitt. Klageren fikk forklare seg i nemndmøte, men en enstemmig nemnd mente hun fortsatt fremsto med så svekket troverdighet at hennes forklaring ikke kunne legges til grunn. Nemnda fant dermed ikke grunnlag for en annen konklusjon enn den som fremkom av UNEs vedtak og senere beslutning.

Etter en helhetlig vurdering, der nemnda også så hen til klagerens generelt svekkede roverdighet, mente nemnda for øvrig at verken navn, fødselsdato, familieforhold, sivilstatus eller statsborgerskap var sannsynliggjort. Etter nemndas oppfatning kunne klageren for øvrig like gjerne være iransk statsborger som afghansk.