Sammendrag: Tilbakekall

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen tatt til følge.

Dissens.

Sammendraget gjelder hele familien.

Ektepar med to barn, søkte beskyttelse i 2009 og fikk opphold som er fornyet flere ganger, senest i 2013, jf utl § 38. UDI avslo fornyelse og fattet vedtak om tilbakekall i 2017.

De fremla ikke pass, ble ikke trodd på asylanførslene, men gitt opphold på humanitært grunnlag som barnefamilie. Tillatelsen ble begrenset da identitet ikke var dokumentert. De la senere fram pass, som ble vurdert som falsk eller forfalsket, men fikk likevel fornyet opphold på samme vilkår som før. I forbindelse med søknad om fornyelse ble det lagt fram ytterligere identitetsdokumenter, med til dels andre navn og fødselsdata, som førte til avslag og tilbakekall.

Nemndas flertall, nemndmedlemmene, bemerket blant annet at det hefter stor usikkerhet om klagernes identitet, men ikke slik at det er grunn til å tro at de kommer fra et annet område i hjemlandet enn det UDI opprinnelig la til grunn. Flertallet mener at klageren har gitt en tilstrekkelig troverdig forklaring om tvilen rundt identitet og hjemsted, og at det, samt etnisitet er like usikkert som da UDI i sin tid ga tillatelsen og senere fornyet den. Det er usikkert hvem klagerne er og hvor de kommer fra, men slik tvilen om identitet og hjemsted fremstår har det ikke hatt betydning for tillatelsen som ble gitt og da er det heller ikke grunnlag for å trekke den tilbake.

Mindretallet, nemndleder, mener det er åpenbart at klagerne har forklart seg uriktig og tilbakeholdt opplysninger om egen identitet, hjemsted og etnisitet og lagt frem falske dokumenter. Mindretallet mener det har hatt avgjørende betydning for tillatelsen UDI ga, og senere fornyet, og at det er grunnlag for, og riktig, å trekke tillatelsen tilbake.

Oppgitt identitet ble ansett ikke sannsynliggjort.

Tillatelsen ble gjort begrenset som tidligere på grunn av identittstvil.