Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

UNE tok ikke klagen over UDIs vedtak til følge.

UDI viste i sitt vedtak til at klageren ikke oppfylte vilkåret om å beherske et minimum av norsk muntlig etter statsborgerloven § 7 første ledd bokstav f og § 8 annet ledd. UDI siterte regelen i statsborgerforskriften § 4-4, og viste blant annet til at klageren ikke hadde dokumentert å beherske et minimum av norsk muntlig etter forskriftens § 4-4 første ledd, eller fremlagt dokumentasjon som tilsa at det var grunnlag for unntak etter § 4-4 annet ledd. UNE tiltrådte UDIs vurdering. UNE så hen til at klageren hadde lagt ved dokumentasjon på standpunktkarakter i norsk skriftlig, men dette var ikke tilstrekkelig.

I tillegg vurderte UNE unntaksbestemmelsen i statsborgerloven § 19, men mente at det ikke forelå særlig sterke grunner for unntak. UNE la vekt på at vilkåret om å beherske et minimum av norsk muntlig kan bli oppfylt senere, samt at klageren har permanent oppholdstillatelse og dermed vil kunne fortsette å bo i Norge sammen med sin familie. Klageren hadde også fått utstedt reisedokument.