Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken, som omfatter foreldre og to barn, behandlet i nemnd med personlig fremmøte da klagernes tilstedeværelse var nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. Barna var ikke innkalt til møtet. Møtet begrenset til å behandle konvertittanførsler.
Klagen ble tatt til følge. Enstemmig. Sammendraget gjelder hele familien.
Ektepar med to mindreårige barn, søkte asyl sent 2015. De fremla nasjonale identitets-dokumenter (taskera). Ekteparet har to eldre sønner som har vært i Norge siden hhv. 2009 og 2012 med tillatelser.
Klagerne oppga ved registrering og i asylintervjuet at de frykter at den mannlige klageren skal bli drept av de som drepte svogeren hans fordi svogeren rekrutterte folk til Iran og at en av disse ble skadet i krigen. Klageren ble også beskylt for å drive slik rekruttering. Han frykter også en person som forsøkte å rekruttere ham til krigen i Syria, noe klageren nektet å være med på. Klagerne opplyste også i asylintervjuet at de var blitt kristne. Rett før asylintervjuet, som ble avholdt først ca. ½ år etter at de kom til Norge, var det innsendt brev til UDI fra sognepresten i Farsund menighet med opplysninger om at klagerne går i kirken og følger tilrettelagt dåpsundervisning.
UDI avslo søknadene på grunn av svekket troverdighet, og la ikke til grunn at den mannlige klageren hadde noe å frykte ved en retur til Afghanistan. De øvrige familiemedlemmenes asylgrunnlag var i det vesentligste avledet av hans. Anførslene om konverteringer var ikke tilstrekkelig sannsynliggjorte.
I klageomgangen ble det sendt inn en rekke ulik dokumentasjon på klagernes kristne engasjement, blant annet dåpsattester.
Klagerne forklarte seg i nemndmøtet om forhold rundt sine anførte konverteringer, og ga greie og utdypende forklaringer omkring sin religiøse bakgrunn og praktisering av islam i hjemlandet, sine møter med kristendommen, opplevelser av og tilnærming til denne, refleksjoner omkring en konvertering, og sine deltakelse i kirken og kristne ritualer. De redegjorde også for de medfølgende barnas kristne engasjement og forholdet til de to eldste barna som ikke har konvertert. De, og da særlig mannen (fordi han var den som ble spurt mest om dette), viste god kunnskap om kristendommen, innholdet i Bibelen og kristne ritualer. Forklaringene framsto dog på enkelte områder å være tilpasset/justert i forhold til begrunnelsene i UDIs avslagsvedtak. Særlig vil nemnda vise til hans nedtoning av sin religiøse posisjon, omfang og rolle som Mahadi i Afghanistan i forhold til det han tidligere har forklart om dette.
Til forskjell fra de fleste anførsler om konvertering til kristendommen anførte klagerne allerede i asylintervjuet at de var blitt kristne og at de hadde gått i kirken en stund. De hadde da vært i Norge rundt 1/2 år, og de har to sønner som har vært i Norge med tillatelser en del år, og som de har hatt kontakt med fra før de flyktet fra Afghanistan og så fra de ankom Norge. Sønnene fikk opphold på annet grunnlag enn konvertering og har ikke selv konvertert. Nemnda er kjent med at det i det afghanske miljøet er kjent at konvertering til kristendommen gir større sjanse til for opphold i Norge, dersom konverteringen legges til grunn som reell.
I tillegg vil nemnda bemerke at den tiltrer UDIs vurderinger av den generelle troverdigheten
til klagerne, særlig på bakgrunn av hans asylforklaring, som UDI finner svekket.
På denne bakgrunn la nemnda til grunn, dog under noe tvil, spesielt fra nemndleder og nemndmedlem nr. 2, klagernes forklaringer om konverteringene til kristendommen som tilstrekkelig sannsynliggjort og la derfor til grunn at klagerne og barna har konvertert til kristendommen. Nemnda la også til grunn, under den samme tvilen som ovenfor, at klagerne og barna har en indre, kristen overbevisning og at konverteringene således er reelle. Og også under den samme tvilen fant nemnda at det ikke framstår som mest sannsynlig at det
hovedsakelige formålet med konverteringene har vært å oppnå oppholdstillatelser.
Ut fra klagernes forklaringer la nemnda til grunn at de vil holde fast ved og praktisere
kristendommen ved en eventuell retur til Afghanistan.
Den tvilen som forelå i saken måtte komme klagerne og barna til gode. Det ble i denne
vurderingen tatt hensyn til at konsekvensene av en uriktig avgjørelse vil kunne få svært
alvorlige følger for klagerne og barna ved retur til Afghanistan, og til at klagen også omfatter
to barn.
Klagerne og barna er derfor flyktninger etter utl § 28 1. ledd bokstav a og ble derfor gitt asyl etter 2. ledd.
Oppgitt identiteter ble ansett ikke sannsynliggjort. Klagerne har ikke gjort forsøk på å skaffe seg afghanske pass til tross for gjentatte oppfordringer om dette.