Sammendrag: Reisedokumenter

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke var vesentlige tvilsspørsmål. Klagen ble ikke tatt til følge.

I UNEs vedtak om beskyttelse i 2016 ble klagerens identitet ikke ansett sannsynliggjort fordi klageren hadde oppgitt helt ulike identiteter, både navn og alder, til norske myndigheter ved søknad om beskyttelse og til myndighetene i et annet europeisk land ved søknad om visum. Det ble imidlertid lagt til grunn at klageren var borger av Afghanistan.

I forbindelse med søknaden om beskyttelse i Norge la klageren frem kopi av en tazkera med helt andre opplysninger om navn og alder enn det han oppga i sin søknad om visum. Søknad om visum ble funnet i NORVIS’ database på klagerens fingeravtrykk og bilde.

UNE vurderte opplysningene om at klageren hadde søkt og fått avslått søknad om pass ved den afghanske ambassaden i Oslo, men mente at tilgjengelig landinformasjon tilsa at han kan få utstedt tazkera ved hjelp av slektninger i hjemlandet og dermed få utstedt pass i hjemlandet uten personlig oppmøte. Klageren hadde selv opplyst at han hadde nær slekt i Afghanistan.

UNE mente at klageren ikke hadde sannsynliggjort oppgitt identitet på tross av at dette var mulig for ham, og at det derfor var særlige grunner til å nekte utstedelse av reisebevis etter utlendingsloven § 64 1.