Last updated: 19/01/2020 19/01/2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble ikke tatt til følge. Dissens.

Klageren fikk endelig avslag på søknaden om beskyttelse i UNEs vedtak fra desember 2016 og ble henvist til internflukt til Kabul (oppgitt å komme fra Helmand-provinsen). Klagerens nye opplysninger om å ha konvertert fra islam til kristendommen ble behandlet i nemndmøte i april 2017. Forut for nemndmøtet ble klagerens konvertering vurdert av IMI Kirken i Stavanger etter ønske fra menigheten klageren tilhørte. Representant fra menigheten avga uttalelse i nemndmøtet.

Nemnda var i dissens i vurderingen av om klagerens nye anførsel om konvertering til kristendommen var troverdig, herunder hvilket beviskrav som skulle legges til grunn. Nemndas flertall mente at beviskravet var alminnelig sannsynlighetsovervekt og fant det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde foretatt en reel konvertering til kristendommen.

Flertallet mente det var flere forhold ved klagerens forklaring som tydet på at konverteringen

ikke var gjort på bakgrunn av en reell, kristen overbevisning og som han dermed ville fastholde ved en retur til Afghanistan. Flertallet la særlig vekt på klagerens manglende refleksjoner både rundt selve det skrittet å konvertere og ikke minst konsekvensene av dette for ham selv og for storfamilien i hjemlandet. I tillegg ble det lagt vekt på at det var vanskelig å se begrunnelsen for hvorfor klageren hadde tatt kontakt med den kristne menigheten.

Var dette sammendraget nyttig?