Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne søkte familiegjenforening med sin samboer i Norge, jf. utlendingsloven § 41.

Klageren opplyste at hun hadde flyttet til Sudan etter sin fars død og der blitt kjent med referansepersonen. Referansepersonen kom innom klageren hver dag etter jobb og partene var kjærester i 2 år før de flyttet sammen. De bodde sammen i tre år i samme hus.

UDI avslo søknaden under henvisning til at vilkårene for en tillatelse etter lovens § 41 ikke var oppfylt fordi det ikke var sannsynliggjort at partene hadde vært samboere. I klagen ble det anført at det var umulig for partene å dokumentere at de hadde bodd sammen fordi de hadde bodd ulovlig i Sudan, at de flyttet rundt, og bodde noen ganger på gaten.

UNE avslo på grunn av motstrid og påfallende forklaringer. Det ble bemerket at det ikke var troverdig at de hadde bodd uten oppholdstillatelse i Sudan, flyttet rundt og bodd på gaten fordi denne anførselen først ble fremsatt etter UDIs avslag, samt at partene ved søknadsfremsettelsen hadde opplyst å ha bodd sammen i samme hus i tre år og at referansepersonen hadde jobbet i Sudan.

UNE vurderte om det forelå sterke menneskelige hensyn etter lovens § 49, men fant at vilkårene ikke var oppfylt.

Norges internasjonale forpliktelser og Grunnloven ble ikke ansett for å være i strid med vedtaket.

UNE tok ikke stilling til de øvrige vilkårene for den tillatelsen det var søkt om.