De giftet seg dagen før den syriske kvinnen fylte 13 år. Høyesterett skal ta stilling til om ekteskapet skal anerkjennes i Norge og gi grunnlag for familieinnvandring.
Denne uka behandler Høyesterett saken til en syrisk kvinne som har søkt familieinnvandring med sin ektefelle i Norge. Kvinnen er i dag voksen og bor i Syria sammen med deres felles barn.
Det var familien som anket dommen fra lagmannsretten.
Kan ekteskapet anerkjennes?
Høyesterett skal ta stilling til om UNEs avslag på søknad om familieinnvandring fra 2019 er gyldig. UNE har begrunnet avslaget med at ekteskapet ikke kan anerkjennes i Norge fordi kvinnen var et barn da de giftet seg dagen før hun fylte 13 år. Hun var 13 og 16 år da hun fikk barn med ektefellen.
Det skal mye til for at UDI og UNE ikke anerkjenner et ekteskap som er gyldig inngått i utlandet. I denne saken kommer et unntak i ekteskapsloven på spissen. Unntaket er formulert i § 18 bokstav a (lovdata). Der står det at et ekteskap «anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).»
Det er ventet at Høyesterett vil gi en rettslig avklaring og veiledning på om dette er en type sak som bør avslås etter bestemmelsen.
UNE fikk medhold i lagmannsretten
Det er lagmannsrettens dom fra september 2020 som nå er anket til Høyesterett. Dommerne i lagmannsretten var i tvil om resultatet, men konkluderte enstemmig at UNEs vedtak var gyldig.
I sin begrunnelse uttalte dommerne blant annet at det er:
eit tungtvegande argument at Noreg har forplikta seg folkerettsleg til å motverka tvangsekteskap og seksuelt misbruk av born. Lagmannsretten meiner at det i det norske samfunnet er brei semje om at dette er svært viktige, folkerettslege plikter. I forlenginga av dette meiner lagmannsretten at det vil bli oppfatta som støytande mot norsk rettsorden dersom utlendingsforvaltninga i eit tilfelle som dette godtek ekteskapet som grunnlag for familiesamanføring.
Det var UNE som anket dommen fra tingretten. Tingretten dømte UNEs vedtak ugyldig på grunn av mangler ved begrunnelsen i vedtaket.
Retten til familieliv
Saken reiser vanskelige spørsmål om retten til respekt for familieliv og prinsippet om at barns interesser skal bli lagt vekt på som et grunnleggende hensyn.
I denne saken så kan ikke familien bo sammen i hjemlandet fordi far har fått asyl i Norge på grunn av situasjonen i Syria. Vil det å nekte ektefellen og deres felles barn en tillatelse være et brudd på retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen? Vil det være et brudd på barnekonvensjonen?
Samboertillatelse
Hvis Høyesterett kommer til ekteskapet ikke kan anerkjennes i Norge, må retten vurdere om kvinnen har rett til en tillatelse som samboer etter reglene om familieinnvandring. En samboer kan ha rett på en tillatelse etter reglene om familieinnvandring hvis han eller hun oppfyller andre krav for tillatelsen.
Praksis i UNE
UNE har behandlet få andre saker om familieinnvandring som gjelder barneekteskap med
felles barn. Siden 2018 har UNE behandlet omtrent 15 saker. I de aller fleste sakene var søkeren 14 eller 15 år da hun giftet seg. Flertallet av sakene endte med en tillatelse.