Sammendrag: Familie
UDI avslo klagerens søknad om oppholdstillatelse for å ha av samvær med barn. Det var ikke dokumentert at han hadde hatt tilstrekkelig samvær med barnet, og han hadde ikke foreldreansvar for barnet. Disse vilkårene ble oppfylt etter saken ble oversent UNE. Etter en konkret vurdering mente UNE det var sterke menneskelige hensyn som tilsa at klageren fikk mulighet til å oppfylle kravet om å ha hatt oppholdstillatelse det siste året, og innvilget midlertidig oppholdstillatelse, jf lovens § 49.
Bakgrunn
Klageren har i flere perioder hatt oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle. Hans siste oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi han og ektefellen var separert og ikke lenger bodde sammen.
Klageren søkte om oppholdstillatelse på grunnlag av samvær med barn. UDI avslo søknaden fordi det ikke var fremlagt bekreftelse fra barnets mor om hvordan samværsavtalen hadde blitt overholdt, og fordi mor alene var registrert med foreldreansvar for barnet.
Vedtaket ble påklaget. Advokaten forklarte at klageren ikke var klar over at han ikke hadde del i foreldreansvaret for barnet, og ba om tid til å ordne dette.
Etter saken kom til UNE har klagerens advokat sendt inn dokumentasjon på at klageren nå har del i foreldreansvaret. Han sendte også en bekreftelse fra barnets mor om at de har avtale om at klageren har 50 prosent omsorg for barnet og at klageren har fulgt opp samværet.
UNEs vurdering
UNE viste til at en mor eller far som har samværsrett med barn under 18 år som bor i Norge sammen med den andre av foreldrene, på visse vilkår har rett til oppholdstillatelse. Se utlendingsloven § 52 første ledd.
Det er et vilkår at klageren har foreldreansvar for barnet. Det er også et vilkår at barnet fyller vilkårene etter lovens § 40 første ledd, har opphold i Norge, og bor fast sammen med den andre av foreldrene. Klageren må også ha oppholdt seg i Norge med tillatelse det siste året, og dokumentere samværsrett av et visst omfang og at han utøver denne retten.
UNE viste til at klagerens oppholdstillatelse var tilbakekalt, og at han hadde oppholdt seg i Norge uten tillatelse det siste året. Vilkårene om å ha opphold seg i Norge med tillatelse det siste året var derfor ikke oppfylt.
UNE innvilget imidlertid en begrenset, midlertidig oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 49. Han hadde bodd sammen med barnet og barnets mor i Norge fra barnet ble født og frem til foreldrene ble separert. Etter samlivsbruddet har han hatt 50 prosent samvær med barnet. UNE mente at samværet og den kontakten klageren har med sitt barn ikke ville kunne opprettholdes dersom klageren reiser ut av Norge. Av hensyn til barnets beste ble klageren gitt en begrenset midlertidig oppholdstillatelse. Tillatelsen ga ikke grunnlag for fornyelse. Tillatelsen ble gitt for å gi klageren mulighet til å oppfylle vilkåret i lovens § 52 første ledd om å ha hatt tillatelse i Norge det siste året.
Konklusjon
Klageren får en begrenset, midlertidig oppholdstillatelse for familieinnvandring etter utlendinsloven § 49.