Sammendrag: Studie

Bakgrunn

Klageren søkte om fornyet midlertidig oppholdstillatelse som student. Formålet med søknaden var å studere business and administration ved et norsk universitet.

UDI avslo søknaden fordi de mente at hans formål i Norge ikke var heltidsstudier. De viste til at han hadde arbeidet mer enn han hadde tillatelse til.

I klagen forklarte han at han hadde arbeidet under utdanningen, og mye når det var studiefri. Det var feil å legge til grunn at hans formål ikke var å studere i Norge. Han viste til at han nesten hadde fullført hele graden sin og manglet kun et halvt år med studier for å fullføre graden. Han nevnte det også var sterke menneskelige hensyn i saken da hans barn hadde en sykdom.

UDI oversendte klagen til UNE, og ga utsatt iverksetting i saken, som vil si at han kunne oppholde seg i Norge mens klagen var under behandling.

UNEs vurdering

UNE vurderte om han skulle få fornyet oppholdstillatelse for å studere business and administration.

En student har på visse vilkår rett til å fornye sin oppholdstillatelse. Det er et vilkår at utdanning er formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltidsutdanning.

Han hadde ikke sannsynliggjort at formålet med oppholdet i Norge var å ta heltidsstudier. UNE viste til at han hadde arbeidet betydelig mer enn han hadde tillatelse til.

En midlertidig oppholdstillatelse som student gir mulighet til å arbeide inntil 20 timer per uke og fulltid i de ordinære ferieperiodene jf. utlendingsforskriften § 6-33 andre ledd. Heltidsarbeid utgjør 1950 timer per år (37,5 timer per uke). Opplysninger hentet fra NAV viste at han hadde arbeidet over 500 flere timer enn dette. Inntektsopplysningen fra Skatteetaten viste også at han hadde arbeidet mer enn det han hadde lov til gjennom hele året, og ikke utelukkende i de ordinære ferieperiodene.

UNE mente videre at det verken var sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge som kunne gi han oppholdstillatels etter utlendingsloven § 38. Han har hatt tillatelser som forutsatte at han skulle forlate Norge ved tillatelsens utløp, og har ikke hatt en berettiget forventning om å bli i Norge.

UNE vurderte videre barnets beste i tilknytning til at han er referanseperson i familieinnvandring for sin ektefelle og to barn på under 5 år.

UNE så hen til barnets beste, men mente at det ikke var nok for å få oppholdstillatelse etter utlendingsloven §38. Gitt barnas unge alder la UNE til grunn at deres primære tilknytning var til sine foreldre. Det var ikke opplysninger om at barnas omsorgssituasjon ikke ville være ivaretatt hvis de måtte forlate Norge sammen med familien. Angående barnas sykdom viste UNE til vedtakene i barnas saker for en mer utfyllende vurdering av barnets beste.

Han var heller kke vernet mot retur. Retur til hjemlandet var trygt og ikke i strid med utlendingsloven § 73.

Konklusjon

Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen sin, og måtte derfor reise ut av Norge og Schengen-området.