Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren kom til Norge i familieinnvandring med sin herboende ektefelle. De hadde blitt koblet av familiene gjennom en "match maker", og hadde ikke møtt hverandre før ekteskapet. Halvannet års tid etter at hun kom til Norge, søkte klageren om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, og anførte at hun hadde vært utsatt for mishandling i samlivet siden kort tid etter ankomst.

UNEs vurdering

UNE uttalte først at mishandlingen må sannsynliggjøres. Det stilles ikke strenge krav til dette, og forklaringen skal legges til grunn hvis den virker troverdig. Det kreves ikke at mishandlingen skal dokumenteres. Det som kan inngå i vurderingen er om forklaringen er sammenhengende og utfyllende, om det er motstrid, og om det er objektive bevis som tilsier at den ikke er riktig. Generell troverdighet er også et element.

UNE fant at det var motstrid i klagerens forklaringer til politiet om hvor mange ganger ektefellen hadde utsatt henne for vold, og at forklaringene er lite konsistente. I det første avhøret forklarte hun seg om en hendelse, som hun sa var den første. I senere avhør forklarte hun seg om en hendelse før det, og at det hadde skjedd mange ganger at han slo henne. Før hun litt senere sier at det skjedde to-tre ganger. I nemndmøte forklarte hun at hun ble utsatt for vold veldig ofte. UNE fant at det svekket forklaringens troverdighet at antallet voldshendelser øker for hver forklaring. Det er også lite sannsynlig at klageren ikke konkret kan redegjøre for mer enn to voldshendelser med tids- og stedsangivelse. Anførsler om seksuelle overgrep fra ektefellen ble først satt frem i klagen på UDIs vedtak. Det er forståelig at det kan være vanskelig å snakke om. Samtidig har ikke klageren forklart noe om slike hendelser til andre, som politi, lege eller krisesenter. Det svekker troverdigheten at disse opplysningene kommer så sent og etter avslag fra UDI.

Samlet sett kom UNE til at klageren ikke hadde sannsynliggjort at hun hadde blitt utsatt for mishandling i ekteskapet. Forklaringene inneholder flere tilfeller av motstrid, og er stedvis vage og lite detaljerte.

UNE mente videre av samlivsbruddet ikke vil gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur til hjemlandet.Vanskelighetene må være så tyngende at det fremstår urimelig å kreve at klageren returnerer. En lavere sosial status eller en vanskelig sosial og økonomisk situasjon er ikke nok. Klageren har selv opplyst at hun har høyere utdannelse og jobbet i bank i hjemlandet. UNE festet ikke lit til hennes forklaring om at familien ikke ville ha noe med henne å gjøre etter skilsmissen. Familien er fra en stor by og fremstår ressurssterke. Det er sannsynlig at klageren vil få bistand til å reetablere seg i hjemlandet og til å skaffe seg jobb.

Verken klagerens helsesituasjon eller retursituasjonen tilsa at det forelå sterke menneskelige hensyn. Klagerens oppholdstid i Norge kunne heller ikke tilsi en særlig tilknytning til riket.

Retur til hjemlandet ble ansett trygt, jf. utlendingsloven § 73.

Konklusjon

Klagerens forklaring om mishandling ble ikke lagt til grunn, og klagen over UDIs vedtak ble ikke tatt til følge. Det ble ikke gitt tillatelse på annet grunnlag.