Sammendrag: Familie
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Han har en medfødt fysisk sykdom som blant annet gjør at han sitter i rullestol. UDI avslo søknaden på formelt grunnlag, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge.
Bakgrunn
Klageren anførte at han på grunn av sin medfødte, kroniske sykdom ikke kan klare seg alene i hjemlandet. Han har aldri arbeidet eller studert. Han har bodd hos familiemedlemmer, men de har egne familier å ta seg av. Det ble sendt inn dokumentasjon fra helsepersonell i Norge og hjemlandet for å dokumentere klagerens sykdom og konsekvensene av den. Klageren anførte også at han ikke ville være i stand til å reise hjem.
UDI avslo søknaden på formelt grunnlag. UDI fant heller ikke at klagerens helsetilstand utgjorde sterke rimelighetsgrunner som kunne tilsi at søknaden likevel ble tatt til behandling. Det ble vist til at sykdommen var medfødt, og altså kjent før innreise til Norge, noe som tillegges mindre vekt. Han har også tidligere vært i Norge og reist hjem, og blitt ivaretatt i hjemlandet av andre familiemedlemmer. Det var derfor ikke uforsvarlig for klageren å returnere til hjemlandet.
UNEs vurdering
UNE kom til at klageren ikke tilhører en av de gruppene som etter regelverket kan søke om opphold fra Norge. I vurderingen av om det kunne gjøres unntak på grunn av sterke rimelighetsgrunner, vurderte UNE særlig klagerens helsetilstand. Her bemerket UNE først at det ikke hadde innkommet dokumentasjon som svar på spørsmål rundt klagerens mulighet for å reise. Basert på opplysningene som var fremlagt, mente UNE at klagerens helsesituasjon ikke var av et slikt alvor at det forelå sterke rimelighetsgrunner. Praksis tilsier at det må foreligge en akutt og livstruende lidelse, og det er ikke noe i opplysningene som sier at det er tilfelle her. UNE viste også til at klageren reiste tilbake til hjemlandet etter at han fikk avslag på forrige søknad, noe som viser at han er i stand til å reise. Klageren har også tidligere fått behandling og medisiner i hjemlandet.
Etter UNEs vurdering var det ikke sannsynliggjort at klageren ikke kan søke fra hjemlandet. Hans mor eller andre kan bistå ham ved hjemreisen. Det er sannsynlig at han har et nettverk i hjemlandet som kan bistå ham dersom hans mor ikke har mulighet.
Klageren fikk derfor ikke søke fra Norge.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge.