Sammendrag: Familie
Klageren får ikke oppholdstillatelse i Norge fordi hun ikke er et forsørget barn i utlendingslovens forstand. Hun er voksen, ferdig utdannet, og hun bodde ikke sammen med moren før hun reiste til Norge. Helseproblemer ga heller ikke grunnlag for en tillatelse.
Bakgrunn
Fra Norge søkte klageren om familieinnvandring med sin mor (referanseperson) som har permanent oppholdstillatelse. Hun opplyste å være ferdig utdannet, enslig og uten annen familie, og at hun ble forsørget av stefaren. Hun har en kronisk tarmsykdom som krever behandling som hun ikke får i Russland.
UDI avslo søknaden. Klageren var i 20-årene og hadde ikke vært en del av morens husstand på mange år. Hun kunne ikke anses som et "forsørget barn" etter regelverket. Det var heller ikke andre grunnlag for opphold.
I klageomgangen gjentok advokaten at klageren i dag forsørges av moren og stefaren. Det er ikke mulig å overføre penger fra Norge til Russland. Hun er avhengig av regelmessig oppfølging og medisiner som det er vanskelig å få tak i i Russland. Hun vil ikke kunne få den nødvendige behandlingen hun trenger der, og det er sterke menneskelige hensyn i saken. Advokaten dokumenterte tilstanden og pågående behandling i Norge.
UNEs vurdering
Begrepet "forsørget barn" i utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav b omfatter ikke bare økonomiske forhold, men også barnets omsorgsbehov og evne til å ta vare på seg selv og utvikle seg på selvstendig grunnlag. UNE vurderer saken helhetlig og kan blant annet legge vekt på barnets alder. Regelverket har ikke satt noen øvre aldersgrense for når det kan gis oppholdstillatelse. Dersom utlendingen er over 22 år, skal det likevel svært mye til.
En utlending må sannsynliggjøre at hen i nær fortid har vært en del av foreldrenes husstand, og fortsatt skal være det fremover. Dette vil typisk gjelde der utlendingen er det eneste familiemedlemmet som blir igjen i hjemlandet og der resten av familien har eller får oppholdstillatelse i Norge. Se lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) side 226.
Klageren har bodd i Russland mesteparten av sitt voksne liv. Hun er i dag [...] år gammel og har fullført en bachelorgrad. Etter at moren flyttet til Norge, fortsatte hun å bo alene i Russland. Bortsett fra de siste årene der hun har bodd hos moren og stefaren i Norge, har hun ikke bodd sammen med moren på mange år. Hun ble derfor ikke ansett som et forsørget barn.
For å få en oppholdstillatelse på grunn av helseproblemer må det som hovedregel dreie seg om en akutt og livstruende lidelse som klageren ikke kan få behandling for i hjemlandet. Det kan også gjelde en alvorlig kronisk sykdom som kan bli livstruende og som klageren ikke kan få behandling for i hjemlandet. Det foretas en objektiv vurdering av tilbudet i det enkelte land. Det avgjørende er om det er et behandlingstilbud for tilsvarende lidelse i hjemlandet, og om det er tilgjengelig. Det var tilfellet for klageren. Hun fikk behandling før hun kom til Norge, og det var ingen opplysninger i saken om at fortsatt behandling i Russland vil være så kostbart at behandlingen ikke kan regnes for å være tilgjengelig for henne.
Klageren hadde heller ikke særlig tilknytning til Norge. Hun var ikke vernet mot retur til Russland.
Konklusjon
Klageren får ikke en oppholdstillate som forsørget barn, og heller ikke ut fra sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 49.