Sammendrag: Dublin
Bulgaria er ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse, der klageren først søkte om asyl. Han hadde ingen tilknytning til Norge som kunne gjøre Norge ansvarlig, og det var heller ingen særlige grunner i saken. Klageren var ikke vernet mot retur til Bulgaria. UNE hadde generelle merknader til det bulgarske asylsystemet.
Bakgrunn
Klageren søkte om beskyttelse, men fikk avslag fordi han kunne kreves mottatt av Bulgaria etter Dublin III-forordningen artikkel 18 (1) bokstav c. Han hadde allerede søkt om asyl i Bulgaria, men opplyste at han ikke hadde ønsket det.
Klagen forklarte at han var blitt kidnappet av kriminelle i Bugaria, men klarte å rømme. Han har hatt psykiske helseutfordringer etter dette. Han ønsket å få sin sak behandlet i Norge og ba om utsatt iverksetting.
UNE ga ikke utsatt iverksetting, og klageren forsvant deretter fra mottaket.
UNEs vurdering
Bulgaria har akseptert å ta imot klageren, og er derfor ansvarlig for søknaden. Klageren hadde ingen tilknytning til Norge, slik dette begrepet brukes i regelverket.
Det var heller ingen særlige grunner til at Norge bør behandle søknaden, jf. utlendingsforskriften § 7-4 annet ledd. Bulgarske myndigheter vil gi klageren en forsvarlig asylsaksbehandling i samsvar med landets folkerettslige forpliktelser etter blant annet flyktningkonvensjonen og EMK artikkel 3.
Det har vært en del utfordringer knyttet til det bulgarske asylsystemet over flere år. Per i dag er det ikke grunnlag for å konkludere med at det er systemiske mangler som tilsier at retur ikke er forsvarlig. Se særlig den nyeste rapporten fra organisasjonen Asylum Information Database (AIDA), sist oppdatert i april 2014. I rapporten fremgår det under punkt 2.7 på side 49 at personer som ikke har fått endelig avslag på søknaden i Bulgaria, og som returneres fra et annet europeisk land etter Dublin-regelverket, i utgangspunktet uten problemer skal kunne få sin asylsak gjenåpnet ved retur til Bulgaria. Klageren er akseptert tilbaketatt av Bulgaria etter forordningens artikkel 18 (1) bokstav c. Dette tilsier at hans søknad om beskyttelse i øyeblikket anses som trukket, mest sannsynlig fordi han forlot landet før søknaden var ferdig behandlet. Det er ikke holdepunkter verken i hans forklaring ved asylregistreringen eller i klagen at han eksplisitt har trukket søknaden selv. Det skal da være uproblematisk å be om gjenopptakelse av søknaden ved retur.
Bulgarske myndigheter har evne og vilje til å beskytte klageren mot kriminelle handlinger som kidnapping.
Helseutfordringer vil som hovedregel ikke utgjøre en særlig grunn etter regelverket. Utgangspunktet er at det må foreligger en akutt og livstruende situasjon. Klagerens utfordringer er heller ikke dokumentert. Han vil uansett ha tilgang til nødvendige helsetjenester i Bulgaria ut fra bulgarsk lovgivning, som er i tråd med internasjonale forpliktelser. Ved en gjenopptakelse av søknaden om beskyttelse vil retten til helsetjenester også følge av EUs mottaksdirektiv, som bulgarske myndigheter er bundet av.
Klageren er ikke vernet mot retur til Bulgaria. Bulgarske myndigheter vil foreta en individuell og forsvarlig behandling av søknaden om beskyttelse. UNE viste blant annet til at en nederlandsk domstol 16.08.2023 vurderte spørsmålet om retur til Bulgaria etter Dublin-regelverket, se https://caselaw.euaa.europa.eu/pages/viewcaselaw.aspx?CaseLawID=3621. Domstolen kom til at selv om det fortsatt er mangler ved det bulgarske asylsystemet, var det ikke en reell risiko for at den syriske asylsøkeren ville bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3 ved retur til Bulgaria.
Asylsøkere fra Syria vil etter bulgarsk praksis med høy sannsynlighet også få innvilget beskyttelse. Det har forekommet og fortsatt forekommer såkalte "push-backs" på grensene i Bulgaria. Dette er uansett ikke noe klageren risikerer ettersom han vil ankomme landet med fly til den internasjonale flyplassen i hovedstaden Sofia, og vil kunne få gjenopptatt sin allerede eksisterende asylsak.
Konklusjon
Klageren får ikke asylsøknaden vurdert i Norge.