Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren søkte beskyttelse i Norge i 2023, og opplyste å ha reist gjennom bl.a. Hellas og Tyskland og avgitt fingeravtrykk der. Det ble avdekket at han tidligere samme år hadde blitt innvilget beskyttelse i Hellas som flyktning. Hans søknad om beskyttelse ble derfor avslått under henvisning til utlendingslovens § 32 første ledd bokstav a.
Bakgrunn
Klageren opplyste at han etter å ha forlatt hjemlandet ni år tidligere hadde oppholdt seg for det meste i Tyrkia. Han reiste videre mot Europa og Norge i 2023, blant annet gjennom Hellas og Tyskland. Han oppga at han ville til Norge fordi han hadde noen familiemedlemmer her, og han ønsket å søke om familiegjenforening med sin ektefelle og sine barn. Om oppholdet i Hellas forklarte han at man får litt mat hver dag og litt penger. Om man blir syk får man ikke tilgang til legehjelp. Det er ikke mulig å leve i Hellas, og klageren ønsket heller å bli returnert til Tyrkia.
Det ble avdekket gjennom søk i Eurodac at klageren hadde fått innvilget beskyttelse i Hellas. UDI anmodet derfor om tilbaketakelse, noe greske myndigheter aksepterte. Klageren ble noe tid etter registrert som forsvunnet fra mottak i Norge.
UNEs vurdering
UNE la til grunn at klageren har fått beskyttelse i Hellas, og at Norge da som utgangspunkt ikke har ansvar for å behandle hans asylsøknad. At han har familiemedlemmer i Norge kan ikke føre til en annen vurdering.
Klageren ble heller ikke ansett vernet mot retur til Hellas. Som anerkjent flyktning vil klageren ha tilgang på velferdsytelser som helsehjelp og sosial støtte i tråd med gresk lovgivning. Bare i eksepsjonelle tilfeller kan humanitære forhold tilsi at en stat kan holdes ansvarlig. Etter UNEs vurdering er ikke de ulike utfordringene i Hellas av en slik art eller omfang at det når denne terskelen.
UNE la etter dette til grunn at klageren ikke er vernet mot retur til Hellas.
Konklusjon
Klageren får ikke sin søknad om beskyttelse vurdert i Norge, og bortvises i medhold av utlendingsloven § 17 første ledd bokstav m.