Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren fikk oppholdstillatelse i Norge for å inngå ekteskap med sin forlovede. Partene inngikk ekteskap i Norge og klageren søkte deretter om oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen. Ett års tid etter klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen søkte hun om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi hun hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet.

Klagerens advokat opplyste at forholdet var politianmeldt. Klageren hadde blitt utsatt for trusler og vold, samt fysisk og psykisk kontroll fra svigerfamilien. Hun hadde blant annet ikke fått eget bankkort, ikke fått lov å forlate huset alene og hun måtte jobbe i familiens restaurant uten å få lønn for dette. Ektefellen hadde tatt avstand fra henne og ønsket ikke et fysisk eller emosjonelt forhold til henne. Svigerfamilie hadde også ringt klagerens familie i hjemlandet og klaget på henne.

Den dagen klageren flyttet ut fra boligen hun delte med ektefellen og svigerfamilien hadde ektefellen truet med vold om hun ikke signerte skilsmissepapirene. Etter hun flyttet fra ektefellen og hans familie var hun flere ganger til samtale med krisesenteret, men bodde der ikke. I disse samtalene opplyste hun at hennes svigermor hadde sagt stygge ting til henne, holdt henne, dyttet henne og kastet ting på henne. Svigermoren hadde også sagt at hennes sønn kunne gjøre som han ville, men at klageren måtte bo hos dem og jobbe. Klageren hadde også overhørt svigermor spørre klagerens ektefellen hva som ville skje hvis klageren fortalte noen om hva som skjedde, hvorpå ektefelle svarte at klageren ikke kunne si fra fordi hun ikke snakket norsk, og at de derfor kunne gjøre som de ville.

UDI mente det ikke forelå mishandling i utlendingslovens forstand, og avslo søknaden. UDI mente også at klageren ikke ville få særlige vanskeligheter ved retur til hjemlandet.

Vedtaket ble påklaget. I klagen ble det opplyst at klagerens svigermor gjentatte ganger hadde utsatt henne for vold og trusler og at hennes eksmann hadde utsatt henne for trusler om vold. De viste også til at klageren ikke hadde blitt innkalt til intervju. I forbindelse med klagen sendte de også inn dokumentasjon på at klageren hadde vært i kontakt med psykiater på grunn av angst og depresjon.

UDI vurderte opplysningen i klagen, og ba politiet om å intervjue klageren. Politiet opplyste at de, uten hell, i flere måneder hadde forsøkt å få kontakt med klageren for å avtale tidspunkt for intervju. Saken ble deretter oversendt UNE for klagebehandling.

Etter saken ble sendt til UNE fikk politiet kontakt med klageren og gjennomførte intervju. Klageren opplyste blant annet at ekteskapet mellom henne og hennes tidligere ektefelle var arrangert av familiene. En måned etter det første møte giftet de seg i en religiøs seremoni i hjemlandet. Klageren forklarte at hun var forelsket i sin tidligere ektefelle, og at hun hadde samtykket til å gifte seg med han. Etter hun kom til Norge bodde hun og ektefellen sammen med hans familie.

Hun forklarte videre at ektefellen startet å behandle henne dårlig kort tid etter hun kom til Norge. Han snakket ikke med henne og tilbragte ikke tid med henne. Hun opplyste at hun ble utsatt for psykisk vold fra både ektefellen og svigerfamilien. Hun ble kalt dum og gal, og svigerfamilien hadde psykisk kontroll over henne. Hun fikk verken gå ut eller ha venner. Hun ble også slått av sin svigermor, og viste til tre konkrete hendelser. Svigermoren hadde en gang vridd klagerens arm, en annen gang dyttet svigermoren henne ned trappen, og ved et tilfelle hadde svigermoren slått henne i ansiktet. Klageren hadde på grunn av det hun opplevde i ekteskapet blitt deprimert og fått angst. Hun hadde vært hos psykolog og lege på grunn av disse plagene.

UNEs vurdering

UNE mente klageren hadde forklart seg troverdig om det hun har vært utsatt for, og la hennes beskrivelse av samlivet med sin tidligere ektefelle til grunn.

I vurderingen av hva som ligger ligger i begrepet mishandling må UNE vurdere hendelsenes karakter og alvorlighetsgrad, omstendighetene rundt hendelsene og om hendelsene er enkeltstående episoder eller en del av et handlingsmønster. En enkeltstående episode kan regnes som mishandling hvis den er alvorlig nok, og mindre alvorlige hendelser kan regnes som mishandling hvis de gjentas over tid. Den samlede vurderingen er dermed basert på varigheten, omfanget og alvorlighetsgraden av hendelsene. I tillegg må klageren ha fått redusert livskvalitet på grunn av hendelsene. Dette betyr ikke at alle tilfeller av fysisk eller psykisk vold eller trusler regnes som mishandling. Det er heller ikke et krav om at klagerens livskvalitet er varig redusert.

Ut i fra klagerens forklaring mente UNE at tidligere svigermors handlinger hadde vært av et slikt alvor og omfang at det var å anse som mishandling i utlendingslovens betydning av ordet. UNE la til grunn at klageren hadde vært utsatt for fysisk vold fra sin tidligere svigermor ved tre anledninger. UNE mente også at klageren hadde blitt utsatt for negativ sosial kontroll og psykisk vold og trusler, primært fra sin tidligere svigermor. Hendelsene klageren hadde blitt utsatt for var av en slik karakter at hun har fått redusert livskvalitet, og handlingene fremsto som en del av et handlingsmønster.

De øvrige vilkårene for oppholdstillatelse var oppfylt og klageren fikk oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag.