Sammendrag: Tilbakekall
Klageren fikk tilbakekalt tillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger og fortiet at hun hadde fått en tillatelse til familieinnvandring med en annen identitet. Ansiktssammenligning var sentralt. Hensynet til hennes barn var ivaretatt ved at UDI hadde gitt en ny, midlertidig tillatelse.
Bakgrunn
Klageren fikk oppholdstillatelse med flyktningstatus samt reisebevis av UDI ut fra en forklaring om identitet og hendelser i Etiopia. Hun fikk senere permanent oppholdstillatelse og søkte deretter om norsk statsborgerskap.
UDI tilbakekalte tillatelsene og inndro reisebeviset idet hun tidligere hadde søkt om, og fått innvilget, familieinnvandring med en annen identitet. UDI bygget blant annet på ansiktssammenligning. UDI mente at hun mest sannsynlig hadde gitt uriktige oppysninger om identitet og asylgrunnlag. Av hensyn til familien fikk hun en midlertidig oppholdstillatelse som var begrenset på grunn av tvil om rett identitet. Hun ble ilagt tre års tilleggstid for at en fremtidig søknad om permanent oppholdstillatelse kunne innvilges. Utvisning ble ansett som uforholdsmessig av hensyn til klagerens barn.
Klageren hevdet at hun ikke hadde søkt om familieinnvandring med en annen identitet og at det ikke var grunnlag for tilbakekall. Det ville få store konsekvenser for henne og barna om de måtte reise tilbake til Etiopia.
UNEs vurdering
Tilbakekall: Beviskravet i saken er alminnelig sannsynlighetsovervekt fordi klageren ikke hadde medvirket til å oppklare sakens faktum. Det var klar sannsynlighetsovervekt for at hun hadde brukt to ulike identiteter overfor norske myndigheter. Sammenligning av ansiktsbilder viste "med stor sikkerhet" at det var samme person. Det gikk også kort tid fra innreisevisum ble gitt og til hun søkte om beskyttelse. Familieinnvandringstillatelsen ble heller ikke effektuert. Denne fremgangsmåten er en kjent modus.
Klageren hadde også gitt uriktige opplysninger om asylgrunnlag og reiserute. Opplysningene i saken om beskyttelse samsvarer ikke med opplysningene i saken om familieinnvandring. Opplysningene ble gitt mot bedre vitende, og klageren har bevisst villedet norske myndigheter. Opplysningene var videre av vesentlig betydning for de gitte tillatelsene. Hun har også fortiet opplysninger om den første søknaden.
Utgangspunktet er at tillatelser som er gitt på et uriktig eller sviktende grunnlag, skal tilbakekalles. Saken er såpass alvorlig at tillatelsene bør tilbakekalles av allmennpreventive grunner. Hensynet til familien er i stor grad ivaretatt gjennom den nye midlertidige oppholdstillatelsen.
Beskyttelse: UNE tok ikke endelig stilling til hennes identitet og la ikke avgjørende vekt på det etiopiske kebele-kortet (ID-dokumentet) som hun hadde fremlagt. Troverdigheten hennes var svekket. Hun hadde gitt uriktige opplysninger om både identitet og om sentrale forhold i asylforklaringen. Hun hadde ikke i tilstrekkelig grad klart å vise at hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse etter utlendingsloven § 28. Den generelle sikkerhetssituasjonen i den aktuelle regionen ga heller ikke grunnlag for beskyttelse.
Reisedokumentet ble inndratt. Klageren hadde allerede fått innvilget utlendingspass for enkeltreise for å skaffe etiopisk pass.
Konklusjon
Klagerens midertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus tilbakekalles. Det samme gjelder den permanente oppholdstillatelsen. Reisedokumentet inndras, og klageren får ikke beskyttelse i Norge. Klageren beholder den nye midlertidige oppholdstillatelsen.