Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse
Klageren søkte om forlenget tillatelse til å beholde sin permanente oppholdstillatelse ved langvarig opphold i utlandet. Han fikk avslag fordi UNE mente at han hadde søkt for sent. Det var heller ikke klart at han ville bosette seg i Norge igjen.
Bakgrunn
Klageren kom til Norge og fikk først midlertidig og senere permanent oppholdstillatelse. Etter noen år søkte han om tillatelse til å beholde den permanente oppholdstillatelsen selv om han skulle være i utlandet i mer enn to år. UDI innvilget søknaden og forlenget også tillatelse flere ganger.
To år etter at den siste tillatelsen gikk ut, søkte klageren igjen om forlengelse for å få beholde den permanente oppholdstillatelsen. UDI avslo søknaden og mente at det ikke var klart at han ville bosette seg i Norge igjen. UDI viste også til at han ikke hadde returnert til Norge innen fristen i den siste tillatelsen.
I klagen skrev klageren blant annet at han hadde vært en lengre periode i hjemlandet hos sin syke far. I tillegg hadde han arbeid i et tredjeland, og han kunne ikke finne seg jobb i Norge. Å bli i Norge over lang tid uten arbeid, ville skade karrieren hans. Han hadde imidlertid en sterk tilknytning til Norge, blant annet gjennom venner.
UDI endret ikke vedtaket. Klageren hadde fått forlenget sin tillatelse til opphold i utlandet flere ganger, men hadde nå vært lengre i utlandet enn han opprinnelig hadde bodd i Norge med oppholdstillatelse. Han hadde kommet tilbake til Norge for å fornye sitt oppholdskort da den siste tillatelsen gikk ut, men reist ut igjen etter kort tid. UDI påpekte at personer som har fått innvilget utenlandsopphold i mer enn to år, må være 15 måneder i Norge før nytt utenlandsopphold.
UNEs vurdering
UNE viste til at en utlending kan miste sin permanente oppholdstillatelse hvis han oppholder seg for lenge i utlandet. Dette kalles bortfall og kan være aktuelt ved opphold utenfor Norge i mer enn to år sammenhengende, eller til sammen mer enn to år over en fireårsperiode. Man kan søke om tillatelse til å oppholde seg i utlandet lenger, se utlendingsloven § 62 og utlendingsforskriften § 11-8.
UNE mente at klageren hadde fremsatt denne søknaden for sent. Det var ingen uttrykkelig søknadsfrist i lovverket, men ordlyden tilsa at klagerens permanente oppholdstillatelse måtte bortfalle. Forarbeidene støttet også at ny søknad måtte leveres før den tidligere tillatelsen utløp. UNE viste til at klageren hadde levert sin søknad om fornyelse mer enn to år etter at den forrige tillatelsen til langvarig utenlandsopphold gikk ut. Han hadde dermed søkt for sent. I tillegg hadde han på dette tidspunktet allerede oppholdt seg utenfor Norge i mer enn to år sammenhengende.
For å få tillatelse til å få oppholde seg i utlandet lenger uten at dette får konsekvenser for oppholdstillatelsen, er det et vilkår at «det er klart at vedkommende igjen skal bosette seg i riket». UNE drøftet også dette vilkåret og kom til at det ikke var oppfylt. UNE viste blant annet til at klageren hadde bodd mer i utlandet enn i Norge etter at han først fikk oppholdstillatelse her. Verken i søknaden eller i klagen hadde han gitt noen sluttdato for sitt utenlandsopphold. Han hadde videre liten tilknytning til Norge, siden han ikke hadde nær familie, bolig eller arbeid her.
Konklusjon
Klageren oppfylte ikke vilkårene for fornyelse av tillatelsen til å oppholde seg i utlandet i mer enn to år uten bortfall av hans permanente oppholdstillatelse. UDI kunne dermed fatte vedtak om bortfall av oppholdstillatelsen.