Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mindreårige sønn i Norge. Hun fremla et utgått syrisk pass og forklarte at hun ikke kunne fremlegge gyldig pass fordi hun oppholdt seg i Tyrkia og ikke hadde mulighet til å reise til hjemlandet for å skaffe nytt pass.

UDI avslo søknaden fordi klageren ikke hadde fremlagt pass. UDI mente det ikke var umulig for henne å skaffe dette.

Klageren klaget på vedtaket. Hun forklarte at situasjonen for syrere i Tyrkia var ustabil og det var vanskelig å fremskaffe nye syriske pass. Kostnadene for pass var svært høye, og hun hadde ikke mulighet til å betale dette på grunn av de vanskelige leveforholdene. For å søke om pass måtte hun også levere inn sitt gamle pass, som hun hadde levert til VFS. Hun hadde heller ikke gyldig id-kort. I klagen ble det også opplyst at klagerens barn bor i fosterhjem med slektninger i Norge, men har tett og nær kontakt med klageren og ønsker at hun skal komme til Norge.

UNEs vurdering

UNE viste i likhet med UDI til at klageren ikke har fremlagt gyldig pass, og at kravet til dokumentasjon ikke var oppfylt.

I enkelte tilfeller kan det gjøres unntak fra dokumentasjonskravet. Dette er aktuelt i saker der klageren sannsynliggjør at det ikke er mulig å skaffe pass fra hjemlandet, eller i saker hvor det vil være urimelig å kreve at klageren fremskaffer pass.

UNE mente det ikke var umulig for klageren å skaffe et gyldig pass fra syriske myndigheter. UNE viste til informasjon fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) der det fremgår at det syriske konsulatet i Istanbul utsteder pass. Selv om klageren bor i Tyrkia og har noe begrenset bevegelsesfrihet der, tillater tyrkiske myndigheter at syriske borgere drar til Istanbul for å skaffe pass. UNE mente derfor det ikke var umulig for klageren å fremskaffe pass.

UNE viste også til at det er klagerens ansvar å skaffe nødvendig dokumentasjon for å søke om pass fra hjemlandet. Sitt gamle pass kunne hun få tilbake fra VFS. I følge Landinfo er det også mulig å fremlegge utskrift fra det syriske sivilregisteret isteden for id-kort. En slik utskrift kan mån få ved å gi fullmakt til noen som befinner seg i Syria.

UNE mente heller ikke det var urimelig å kreve at klageren fremla gyldig pass fra hjemlandet. Klageren hadde ikke flyktningstatus i Tyrkia og det var ikke opplysninger i saken som tilsa at hun ikke kunne kontakte hjemlandets myndigheter. Kostnader og tidsbruk knyttet til å få utstedt nytt pass er heller ikke grunner som gjør det urimelig å kreve gyldig pass.

Oppholdstillatelse kan nektes

En søknad om oppholdstillatelse kan avslås hvis det er forhold som gir grunn til å nekte søkeren å reise til eller oppholde seg i Norge etter andre bestemmelser i utlendingsloven. Dette går frem av utlendingsloven § 59. I denne saken mente UNE det var grunn til å bortvise klageren fordi hun ikke hadde lagt frem et gyldig pass, se utlendingsloven § 17. Oppholdstillatelse kunne derfor nektes.

UNE benytter muligheten til å nekte tillatelse

UNE mente det var riktig å nekte oppholdstillatelse. I denne vurderingen så UNE hen til at klageren sønn bodde i Norge. UNE la til grunn at det ville være til barnets beste om klageren fikk oppholdstillatelse, men tilla ikke dette avgjørende vekt. UNE viste til at norske myndigheters behov for å kjenne identiteten til personer som oppholder seg i Norge er av tungtveiende karakter. UNE viste til forarbeidene til utlendingsloven hvor det understrekes at ved søknad om opphold på grunn av familiebånd vil det som regel ikke være grunn til å fravike utgangspunktet om at klageren må sannsynliggjøre sin identitet ved å fremlegge dokumentasjon. UNE viste også til at barnet bor i en stabil familieenhet med slektninger i Norge og har jevnlig kontak med klageren og sine søsken. Det var heller ikke opplysninger i saken som tilsa at det var varige hindringer for at familieinnvandring kan skje i fremtiden.

UNE så også hen til opplysningene om at det var tidlkrevende og kostbart for klageren å fremlegge pass, men mente dette ikke var grunn til å ikke nekte oppholdstillatelse, veid opp mot myndighetenes behov for å kjenne identiteten til de som oppholder seg i Norge. Det var heller ikke opplysninger i saken som tilsa at klagerens situasjon skilte seg vesentlig fra andre søkere som også må skaffe seg gyldig pass før oppholdstillatelse kan innvilges.

Selv om vilkårene for familieinnvandring ikke er oppfylt, kan UNE i noen tilfeller gi oppholdstillatelse dersom "sterke menneskelige hensyn" tilsier det, eller klageren har "særlig tilknytning" til Norge. UNE viste til at de samme grunnene som gjør at oppholdstillatelse nektes etter utlendingsloven § 59 også gjør at klageren ikke får oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.