Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge i familieinnvandring med sine foreldre, fordi hun er 26 år og har vært myndig i åtte år. Hun regnes derfor ikke som et forsørget barn i forskriftens forstand.
Bakgrunn
Klageren søkte om familieinnvandring med sin far som har norsk statsborgerskap. Klagerens mor og søsken hadde fått innvilget oppholdstillatelse året før. I sin søknad opplyste klageren at hun hadde fullført høyere utdanning på universitet eller høyskole i mer enn 4 år. Referansepersonen opplyste at klageren hadde bodd sammen med sin mor og søsken siden fødselen, at familien nå bor i Norge, og at klageren er avhengig av sine foreldre både sosialt og økonomisk. Det er også vanskelig for en ung kvinne å bo alene i Pakistan.
UDI avslo søknaden fordi vilkårene for familieinnvandring ikke var oppfylt.
I klagen skrev referansepersonen at klageren er alene i Pakistan uten søsken og omsorgsperson, at hun ikke arbeider og at hun ikke har planer om å gifte seg. Klagerens mor kan ikke reise til Pakistan og ta vare på klageren siden de har et funksjonshemmet barn i Norge som moren må ta seg av. Avslaget har ført til at moren har fått en alvorlig depresjon.
UNEs vurdering
For å få oppholdstillatelse må klageren være et forsørget barn som ikke har ektefelle eller samboer, og som fortsatt skal være en del av foreldrenes husstand.
UNE viste til at begrepet forsørget barn ikke bare omfatter økonomiske forhold, men også barnets omsorgsbehov og evne til å ta vare på seg selv. Klageren må også sannsynliggjøre at hun i nær fortid har vært en del av foreldrenes husstand, og fortsatt skal være det. Regelverket har ikke satt noen øvre aldersgrense for når det kan gis oppholdstillatelse, men det skal likevel svært mye til dersom utlendingen er over 22 år. Selv om klageren hadde bodd sammen med sin mor og yngre søsken til de valgte å flytte til Norge i 2021, anses hun ikke som et forsørget barn siden hun nå er 26 år gammel og har vært myndig i åtte år.
Når det gjaldt opplysningene om morens vanskelige valg av bosted siden familien føler at noen må være hos klageren, samtidig som de har et sykt barn i Norge som trenger sin mor, mente UNE at dette ikke utgjør «sterke menneskelige hensyn» som kan gi grunnlag for oppholdstillatelse. UNE viste til at familien ikke har beskyttelse i Norge, og at de dermed kan velge å reise samlet til Pakistan for å bo sammen med klageren der.