Sammendrag: Studie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å studere i Norge fordi studiet hun var tatt opp til, ikke var en videreføring av hennes tidligere studier.
Bakgrunn
Klageren har tidligere hatt oppholdstillatelse som medarbeider i en religiøs organisasjon. Hun fikk deretter oppholdstillatelse for fem år for å ta en mastergrad i teologi ved en norsk høyskole. Det etterfølgende året hadde hun oppholdstillatelse for å søke arbeid som faglært.
Ved utløpet av den siste tillatelsen søkte hun om oppholdstillatelse for å ta en bachelorgrad i engelsk.
UDI mente at det nye studiet ikke var en videreføring av hennes tidligere studier, og avslo søknaden.
I klagen skrev klageren blant annet at en person ikke burde bli straffet for å ha høyere utdanning, at det var tillatt å ha to bachelorgrader i Norge, og at det ga henne muligheter til å prøve ut nye karrieremuligheter.
UNEs vurdering
UNE skrev at en oppholdstillatelse som hovedregel bare skal fornyes ved endring av studieplanen hvis den nye utdanningen er en videreføring av det tidligere studiet. I utgangspunktet betyr det at studiet må være på et høyere nivå enn det tidligere studiet i Norge.
UNE viste til at studiet klageren nå ønsket å ta, var på et lavere nivå enn det hun allerede hadde fullført i Norge, og at det derfor ikke var en videreføring av hennes mastergrad. Regelverket tillater som hovedregel bare nye studier på høyere nivå. Unntaksvis kan det gis tillatelse til å studere til en ny mastergrad, men det var ikke tilfellet i denne saken.
Selv om klageren hadde oppholdt seg i Norge i cirka åtte år med oppholdstillatelser, forelå det hverken sterke menneskelige hensyn i saken eller særlig tilknytning til Norge som tilsa at hun kunne få opphold på humanitært grunnlag. Den type tillatelser klageren tidligere hadde hatt, gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og de forutsetter at klageren skal returnere til hjemlandet når tillatelsen utløper. Etter praksis legges det ikke særlig vekt på den type oppholdstid. UNE opprettholdt UDIs avslag.