Sammendrag: Arbeid

Klageren hadde hatt oppholdstillatelser som student og senere faglært arbeidssøker. Han søkte om ny midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker, for å arbeide som assisterende kjøkkensjef ved en restaurant. Vedlagt søknaden var blant annet kopi av klagerens pass, bekreftelse på bolig, arbeidstilbudsskjema, vitnemål og CV.

 

UDI avslo søknaden fordi de mente at klageren ikke var faglært kokk. Masterstudiet i Norge var ikke relevant for stillingen han var tilbudt. Klagerens advokat sendte da en klage, og argumenterte for at klageren hadde både utdannelse og arbeidserfaring som var relevant for stillingen. Vedlagt lå det attester fra tidligere arbeidsgivere.

 

UNE mente at klageren var faglært. Han hadde lagt frem dokumentasjon på at han hadde fullført et masterprogram ved et norsk universitet.

 

For å få oppholdstillatelse som faglært arbeidstillatelse er det et krav at kompetansen er relevant for stillingen. Dette følger av utlendingsforskriften § 6-1 første ledd bokstav a. Vilkåret om relevans innebærer at hoveddelen av arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen krever kompetanse som faglært, og at klageren har nettopp denne kompetansen. Det at man har en faglært kompetanse som er nyttig eller positivt for arbeidet, betyr ikke at kompetansen er relevant i utlendingsforskriftens forstand. Det avgjørende er om klagerens faglærte kompetanse er nødvendig for å utføre jobben.

 

UNE mente at klagerens kompetanse ikke var nødvendig for stillingen som assisterende kjøkkensjef. UNE påpekte at masterstudiet klageren hadde fullført var en siviløkonomutdanning, med fokus på økonomi og ledelse. UNE vurderte klagerens jobbtilbud og tiltenkte arbeidsoppgaver, men fant at selv om det kunne være nyttig for arbeidsgiver at en assisterende kjøkkensjef hadde kompetanse innen økonomi og ledelse, så var klagerens kompetanse ikke nødvendig for å utføre jobben, slik begrepet forstås etter regelverket.

 

UNE tok utgangspunkt i at en assisterende kjøkkensjef trenger en fagutdanning som kokk, og mente at klageren ikke hadde dokumentert en slik formell kompetanse. UNE mente at den utdanningen han hadde, ikke tilsvarte den norske fagutdanningen som kokk på videregående skoles nivå. UNE vurderte derfor om han hadde spesielle kvalifikasjoner opparbeidet gjennom opplæring og praktisk arbeid. UNE påpekte at det skal mye til for å gi en tillatelse som faglært på bakgrunn av spesielle kvalifikasjoner. En utdanning som kokk i Norge har en varighet på fire år. Det vil si at en klager må ha minst åtte års arbeidserfaring, dersom han ikke har dokumentert at han har fullført relevant formell utdanning. UNE gjennomgikk klagerens arbeidsattester, og fant at han hadde rundt tre års erfaring. UNE mente derfor at klageren ikke kunne anses som faglært på bakgrunn av spesielle kvalifikasjoner.

 

UNE konkluderte med at klagerens kompetanse ikke var nødvendig for den tilbudte stillingen, og klagen ble avslått. Det var heller ikke grunn til å gi klageren opphold på humanitært grunnlag, se utlendingsloven § 38. Han hadde bodd i Norge i noen år, men dette utgjorde ikke en sterk tilknytning i lovens forstand.