Last updated: 03/08/2022 03/08/2022

Sammendrag: Reisedokumenter

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass og ble henvist til å kontakte hjemlandets myndigheter. Klageren hadde mulighet til å skaffe seg hjemlandets pass og fikk pass for enkeltreise i UDIs tidligere vedtak for å gjøre nettopp det. Klageren benyttet seg ikke av denne muligheten. Det var heller ikke særlige grunner som tilsa at klageren kunne få utlendingspass.

Bakgrunn

Klageren søkte om fornyelse av sitt utlendingspass. Norske myndigheter hadde på det tidspunktet begynt å anerkjenne noen somaliske pass. Søknaden ble derfor behandlet som en søknad om enkeltreise for at klageren skulle kunne skaffe seg hjemlandets pass. Klageren fikk utlendingspass for en bestemt periode og begrenset til å gjelde et visst antall reiser. Utlendingspasset kunne ikke fornyes.

UDI sendte senere et brev til klageren der de forklarte at klageren måtte skaffe seg somalisk pass ved å reise til en av de somaliske ambassadene.

Klageren søkte om fornyelse av sitt utlendingspass. Klageren skrev blant annet at han hadde fått opplyst av UDI at han ikke trengte somalisk pass fordi han kom til Norge som mindreårig og den ene forelderen var norsk statsborger.

UDI avslo klagerens søknad om fornyelse av sitt utlendingspass. UDI viste til sitt tidligere vedtak og at utlendingspasset ble gitt slik at han kunne skaffe seg et somalisk pass. Utlendingspasset kunne heller ikke fornyes. UDI mente at klageren hadde hatt anledning til å skaffe seg hjemlandets pass.

I klagen skrev advokaten blant annet at klageren måtte anses å ha flyktningstatus, fordi da han flyktet fra Somalia, søkte han asyl i et annet afrikansk land. Vedlagt fulgte kopi av asylsøkerbevis fra det aktuelle landets myndigheter. Advokaten viste også til at det var særlige grunner i saken. Klagerens behov for passet var begrenset frem til han fikk innvilget norsk statsborgerskap. Uten ID-dokumenter ville han få problemer i dagliglivet i Norge.

Vurdering og konklusjon

UNE mente at vilkårene for utlendingspass ikke lenger var oppfylt. Klageren hadde mulighet til å skaffe seg hjemlandets pass og i UDIs tidligere vedtak fikk han pass for enkeltreise for å gjøre nettopp det. Klageren benyttet seg ikke av denne muligheten.

UNE merket seg påstandene om at klageren hadde fått flyktningstatus i et afrikansk land, men mente at klageren ikke hadde lagt frem dokumentasjon på at han faktisk hadde fått beskyttelse der. UNE la derfor ikke vekt på dette.

Når det gjaldt opplysninger om at klageren - basert på informasjon mottatt fra UDI - trodde at han ikke trengte å skaffe seg somalisk pass, viste UNE blant annet til at klageren også hevdet dette i forbindelse med den siste søknaden om fornyelse. Søknaden ble fremsatt etter at det forrige passet gikk ut, og det var uklart når han skal ha hatt kontakt med UDI og fått informasjon om at han ikke trengte pass. Sett opp mot informasjonen klageren fikk i UDIs vedtak og påfølgende orienteringsbrev, hadde klageren ikke gitt en fullgod forklaring på hvorfor han ikke skaffet seg hjemlandets pass.

UNE mente videre at det ikke var særlige grunner som tilsa at klagere kunne få utlendingspass. UNE vurderte opplysningene om at klagerens behov for passet var midlertidig, men viste blant annet til at dette uansett ikke var særlige grunner i lovens forstand. Det at klageren ville bli stående uten ID-dokument i det daglige var heller ikke en særlig grunn. Det gjelder alle som ikke fyller vilkårene for utlendingspass og som ikke har pass fra hjemlandet.

UNE pekte også på at klageren måtte søke om pass for enkeltreise på nytt hvis han ønsket å skaffe seg hjemlandets pass, og at UDI ville behandle denne søknaden i første instans. Klageren ble henvist til å benytte hjemlandets reisedokument.

Var dette sammendraget nyttig?