Sammendrag: Familie

 

Klageren søkte familieinnvandring med ektefelle (referansepersonen) som er norsk borger.

 

Det var opplyst at referansepersonen har omfattende helseproblemer og trenger bistand fra klageren i hverdagen. Det var også opplyst at klageren hadde omfattende helseproblemer som ikke har blitt fulgt opp i hjemlandet.

 

 

UNE avslo søknaden fordi kravet til sikret underhold (forsørgelse) ikke var oppfylt. UNE viste til at referansepersonen i løpet av de siste tolv månedene hadde mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester.

 

UNE gjorde heller ikke unntak fra kravet om at referansepersonen ikke må ha mottatt økonomisk sosialhjelp de siste tolv månedene. Dersom utbetalingen av økonomisk sosialhjelp må anses som et enkelttilfelle, og ikke gir uttrykk for at referansepersonen generelt er avhengig av offentlige stønadsordninger kan det gjøres unntak fra dette vilkåret. Dette følger av G-05/2016 Ikrafttredelse av utlendingsforskriften. 

 

Referansepersonen hadde det siste året mottatt stønad til husleie i en lengre periode. Referansepersonen hadde også tidligere mottatt økonomisk sosialstønad etter lov om sosiale tjenester. UNE mente at dette viser at referansepersonen ikke mottok sosialstønad som et enkelt tilfelle, men hadde mottatt slik stønad regelmessig. UNE vurderte ikke om de andre underholdsvilkårene var oppfylt fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken.

 

Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn. UNE vurderte opplysningene i saken om referansepersonens helsesituasjon. UNE viste til at hvis referansepersonen ikke kan arbeide på grunn av helseproblemer, kan uførepensjon av en viss størrelse oppfylle kravet til fremtidig inntekt. Regelverket har dermed tatt høyde for de tilfeller referansepersonen ikke kan jobbe på grunn av helseproblemer, og lovgiver har tatt et bevisst valg med hensyn til hvilke stønader som kan medregnes som inntekt. Referansepersonens helseproblemer kan derfor ikke i seg selv tilsi at det gjøres unntak fra underholdskravet. UNE mente at referansepersonens helsesituasjon og behov for hjelp i det daglige vil bli tilstrekkelig ivaretatt av det norske helsevesenet. UNE mente også at innvandringsregulerende hensyn tilsa at det skal svært mye til for å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av helsemessige årsaker. Klageren og referansepersonens situasjon skilte seg heller ikke vesentlig fra mange andre saker der referansepersonen og klageren har helseproblemer. UNE viste også til at formålet med underholdskravet blant annet er å sikre at den som får oppholdstillatelse, blir forsørget og ikke trenger støtte fra det offentlige. Formålet med underholdskravet tilsa heller ikke at det ble gjort unntak i denne saken.