Last updated: 07/06/2021 07/06/2021

Sammendrag: Familie

Tre søsken fikk ikke oppholdstillatelse i Norge for å bo med sin tante fordi de var utenfor den gruppen av personer som kan få familieinnvandring. Det er mange barn som er uten omsorgspersoner og lever under vanskelige forhold, men det kan ikke få avgjørende vekt for om tillatelse gis på grunn av sterke menneskelige hensyn. Innvandringsregulerende hensyn får avgjørende vekt mot å gi tillatelse i slike tilfeller.

Bakgrunn

 
Tre søsken (klagerne) søkte om midlertidig oppholdstillatelse ved norsk ambassade i utlandet. Formålet med søknaden var familieinnvandring med en tante i Norge. Det ble blant annet opplyst at barna er flyktninger og lever som gatebarn i Uganda. Barnas foreldre er døde, og barna er uten omsorgspersoner i oppholdslandet. Barna er syke, risikerer å bli misbrukt og lever på et utrygt sted.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNEs vedtak er felles for klagerne. Den eldste klageren har fylt 18 år. Klagerne falt utenfor den gruppen av personer (personkretsen) som har rett til eller kan få oppholdstillatelse etter reglene om familieinnvandring i utlendingsloven. De var heller ikke omfattet av utlendingsforskriften § 9-7, se lovens § 49 første ledd.
 
UNE mente at det ikke kunne gis oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 49. UNE bemerket at det faktum at lov og forskrift lister opp en rekke personkategorier som normalt vil få innvilget oppholdstillatelse dersom vilkårene er oppfylt, samtidig sier mye om hvem som ikke kan få oppholdstillatelse. Dette synspunktet gjør seg gjeldende for både voksne og mindreårige søkere.
 
UNE vurderte opplysningene om at barnas omsorgspersoner er døde og deres situasjon i Uganda, men mente at hensynet til en kontrollert og regulert innvandring (innvandringsregulerende hensyn) uansett får avgjørende vekt. Bestemmelsen er ikke ment å omfatte forhold som vil kunne gjelde for et stort antall søkere. Det var ikke spesielle eller tungtveiende forhold i denne saken som skilte klagernes saker fra et større antall saker. Det er mange barn som har det vanskelig i hjem- eller oppholdslandet og ønsker å bosette seg i Norge, også barn som søker familieinnvandring med andre slektninger enn sine foreldre. En rekke av disse søkerne oppfyller ikke vilkårene for oppholdstillatelse, eller faller utenfor den personkrets som kan gis oppholdstillatelse. Dette var tilfellet også for klagerne. Vektlegging av opplysninger om manglende omsorgspersoner i hjem- eller oppholdslandet og vanskelige leveforhold vil blant annet kunne medføre store innvandringsregulerende konsekvenser og åpne for at det gjøres unntak for større grupper av klagere som ikke fyller de objektive vilkårene for tillatelse. Opplysningene i denne saken, om vanskelige forhold i klagernes hjemland, er også svært vanskelig å kontrollere for norske myndigheter. Likebehandlings- og konsekvenshensyn tillegges betydelig vekt, se § 49 annet ledd.
 

Var dette sammendraget nyttig?