Last updated: 26/05/202126/05/2021

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren får ikke beskyttelse fordi en tilbakevending til hjemlandet ikke vil innebære en risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det foreligger heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Bakgrunn

 
Klageren søkte og fikk innvilget C-visum til Norge. Etter at han ankom Norge søkte klageren beskyttelse. Klageren la frem kopi av sitt etiopiske pass og en fødselsattest. Som grunnlag for sin søknad om beskyttelse anførte klageren at han i sitt hjemland ble overvåket av myndighetene og andre, og at dette blant annet begrenset hans bevegelsesfrihet. Klageren forklarte at han også merket at han ble overvåket på arbeidsplassen. Klageren kunne ikke fortelle om konkrete hendelser for å belyse sin søknad nærmere.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE var enig med UDI i at klagerens forklaring om overvåking av myndighetene og andre ikke var noenlunde sannsynlig. Det ble blant annet vist til at klageren ikke kunne vise til konkrete eksempler på dette. UNE la derfor ikke klagerens forklaring til grunn for videre vurdering av saken. UNE mente derfor at klageren ikke var å anse som flyktning etter utlendingslovens § 28 første ledd bokstav a.
 
UNE mente at klageren heller ikke sto i reell fare for å bli utsatt for alvorlig overgrep ved retur, jf lovens § 28 første ledd bokstav b. UNE viste blant annet til at det har vært betydelige demokratiske endringer i Etiopia det siste året med blant annet løslatelse av opposisjonelle. UNE er kjent med at det har forekommet demonstrasjoner og voldelige sammenstøt i deler av landet, særlig Oromia, Addis Abeba og Amhara, men at den generelle sikkerhetssituasjonen anses å være tilstrekkelig stabil til at klageren kan returnere til hjemlandet. Det er ikke rapportert om aktiviteter som på generelt grunnlag medfører en reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
 
UNE mente at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket som tilsa at det kan gis tillatelse etter lovens § 38.
 

Var dette sammendraget nyttig?