Last updated: 24/02/2021 24/02/2021

Sammendrag: Familie

Kvinne over 18 år søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin bror. Søknaden ble avslått fordi klageren er utenfor den gruppen som kan få familieinnvandring. UNE mente det heller ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravene til familieinnvandring.

Bakgrunn

Kvinne over 18 år (klageren) søkte om familieinnvandring for å bo med sin bror (referansepersonen) i Norge. Det ble opplyst at klageren ikke hadde nære slektninger i hjemlandet, og at slektningene hun bodde hos ønsket å gifte henne bort mot hennes ønske. Situasjonen hennes var også svært vanskelig både på grunn av sikkerhetssituasjonen og fordi den generelle situasjonen for kvinner i Afghanistan er uholdbar og særlig for henne som var uten nær familie. 
 

Vurdering og konklusjon

Vilkårene for familieinnvandring mellom søsken var ikke oppfylt fordi klageren og referansepersonen ikke var under 18 år da klageren søkte om tillatelse.
 
UNE tok ikke endelig stilling til om klagerens situasjon kunne karakteriseres som sterke menneskelige hensyn ut i fra den betydning begrepet har i utlendingsloven § 49. UNE mente at hennes situasjon i hjemlandet ikke kunne begrunne en tillatelse etter sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring (innvandringsregulerende hensyn) og hensynet til likebehandling veide tyngst.
 
Bestemmelsen er ikke ment å omfatte forhold som vil gjelde et stort antall søkere. Det må som utgangspunkt foreligge spesielle og tungtveiende individuelle forhold som skiller klagerens sak fra et større antall saker. Beskyttelseslignende anførsler og andre opplysninger om vanskelige leveforhold i hjemlandet, tillegges normalt ikke avgjørende vekt i en søknad om familieinnvandring. Det er også relativt mange søkere av tillatelser som lever under vanskelige forhold i hjemlandet, og mange av disse fyller ikke vilkårene for familieinnvandring. Med utgangspunkt i at like saker skal behandles likt, vil en oppholdstillatelse i denne saken tilsi at det vil måtte gis tillatelse i en rekke andre saker (likebehandlingshensynet). UNE mente at klagerens situasjon ikke var så spesiell og tungtveiende at nektelse av oppholdstillatelse ville være urimelig.
 
UNE informerte også om at dersom klageren har behov for beskyttelse (asyl), kan hun søke om dette i et land som har underskrevet FNs flyktningkonvensjon.
 

Var dette sammendraget nyttig?