Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte om familieinnvandring, men fikk endelig avslag i 2019.

Klageren ba UNE om å omgjøre vedtaket. Han mente at UNE hadde lagt feil faktum til grunn i vedtaket når man mente at det var et omgåelsesekteskap. Han anførte at UDIs momenter var imøtegått med plausible forklaringer, og at det ikke syntes som om UNE hadde gjort konkrete vurderinger av disse. Det ble videre anført at sykdom hos herboende hindret henne i å bosette seg på Sri Lanka, og at det var feil rettsanvendelse. Videre mente klageren at UNE ikke hadde vurdert hele "kan-skjønnet".

Vurdering og konklusjon

UNE gikk gjennom saken på nytt, og vurderte anførslene om feil ved vurderingene i det tidligere vedtaket. UNE konkluderte fortsatt med at klagerens ekteskap var et omgåelsesekteskap.

UNE viste til at spørsmålet om ekteskapets realitet ett moment av flere, og at man må se hen til andre forhold også; i dette tilfelle særlig om oppholdshensikten er fremtredende. Dette innebærer at selv om ekteskapet er ment å ha en realitet, så kan det være andre forhold som tilsier at tillatelse likevel kan nektes. Eksempler på vurderinger som skal foretas er gitt i lovens forarbeider.

UNE skrev at føringene i forarbeidene Ot.prp. nr.75 (2006-2007) pkt. 9.6.2.5 avsnitt 7 var vurdert i vedtaket. UNE hadde ment at klagerens oppholdshensikt var så fremtredende at adgangen til å nekte tillatelse ble benyttet. I beslutningen skrev UNE at de momentene UDI hadde påpekt i sitt vedtak, supplert med momentene i UNEs vedtak og det som nå var påpekt i beslutningen, samlet sett synliggjorde at klagerens oppholdshensikt var så dominerende at tillatelse ikke burde gis.

UNE konkluderte etter dette med at det ikke var kommet nye forhold eller opplysninger som ga grunn til å omgjøre det tidligere vedtaket om avslag på oppholdstillatelse i familieinnvandring.  

Vedtaket er en del av en praksisavklaring: se UNEs rapport "Omgåelsesekteskap 14.12.2020"