Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren hadde vært politisk aktiv på ulike måter og gjennom flere år i sudanske foreninger som jobber for å styrke menneskerettighetene i Sudan. Klageren vært aktiv i flere demonstrasjoner og med å samle oppslutning om disse, både gjennom sosiale medier og personlig kontakt. Han var identifisert på flere videoer fra demonstrasjoner, som også var publisert på nettet.

I Landinfos temanotat fra 11.11.2013 "Sudan: Handlingsrom for regimekritisk aktivisme "fremgår det at etterretningen har nok å gjøre med å følge med på dem de ser på som reelle trusler mot regimet, og at det sannsynligvis skal mer til enn medlemskap i et politisk parti, passiv deltakelse i demonstrasjoner, møter og lignende forå være i deres søkelys. Personer med karisma, innflytelse og mobiliseringskraft er de som særlig kan være utsatt ved en retur. Å få fokus i et medium med stor gjennomslagskraft vil kunne øke risikoen for alvorlige reaksjoner ved en retur, men at det er vanskelig å si hvor mye.

Vurdering

Nemnda la til grunn at sikkerhetstjenesten var kjent med klagerens aktivitet, uten at de nødvendigvis kjente til dybden i hans politiske engasjement.Nemnda la vekt på atklagerens politiske aktivitet hovedsakelig hadde vært å bidraorganisatorisk og være synlig i sosiale medier. Klagerens redegjørelse for sitt politiske engansjementi nemndmøtet var også overfladisk.

Utfra informasjonen i Landinfos notat fra 2013 tilsa ikkeklagerens profil at han var en person som myndighene ville anse som en trusselmot regimet. Nyere landinformasjon tilsa derimot at sikkerhetssituasjonen i Sudan var dramatisk endret i løpet av det siste året. Dette gjorde at Landinfos notatfra 2013 ikke var like relevant i dag. På nemndtidspunktet var det under to uker siden utnevnelsen av overgangsregjering i Sudan. Landinformasjon avtegnet en svært uforutsigbar situasjon med tanke på hvilken politisk aktivitet som kunne lede til alvorlige overgrep ved en retur dersom kreftene fra det gamle regimet styrker seg.

Etter nemndas vurdering hadde ikke situasjonen vært stabil og varig nok til at det kunne anses trygt for klageren å returnere i nærmeste framtid. Dettekunne endre seg til det bedre med tiden, men tvilen om hvor stor risiko klageren sto overfor ved en retur måtte komme klageren til gode.

Nemnda vurderte omklagerens beskyttelsesbehov hadde oppstått etter at han forlot hjemlandet og omhovedformålet med klagerens handlinger i Norge var å oppnå oppholdstillatelse. Nemnda mente at det var elementer ved hvordan klageren forsøkte å synliggjøre det poltiske engansjementet som kunne virke noe strategisk. Det var blant annet en innsendt video der han filmet seg selv snakkende i en ropert under en demonstrasjon og en film der han snakket i enerom. Nemnda mente likevel at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at hans politiske engasjement hovedsakelig er strategisk for å oppnå en tillatelse. Nemnda vurderte klagerens poltiske engasjement som oppriktig. Åpenheten i hans engasjement hadde skjedd parallelt med tilsvarende økt synlig engasjement i befolkningen i hjemlandet. Han var også motstander av regime mens han bodde i Sudan, noe som fremkom tydelig i asylintervjuet, og han hadde vært aktiv i Den Sudanske Foreningen siden 2013. Nemnda kom derfor til at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen om flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 fjerde ledd.

Konklusjon

Klageren fikk tillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Tillatelse ble gitt for ett år, som kunne fornyes. Det ble presisert at UDI ved en søknad om fornyelse måtte vurdere om vilkårene for beskyttelse fremdeles var tilstede.