Last updated: 19/01/2020 19/01/2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble tatt til følge. Enstemmig.

Mann, 25 år, søkte beskyttelse i 2015.

Klageren fremla pass. Klageren opplyste at han var homofil og ble banket opp av sin far og sine brødre da klagerens sjef i peshmergaen fortalte dem at klageren hadde gitt uttrykk for sine følelser for ham, og at faren ville ha ham til å fortelle nærmere hva som skjedde og innrømme et seksuelt forhold. Klageren bekreftet og utdypet følelsene han hadde for sin overordnede i militæret, og at han ble avvist. Han forklarte nærmere om arbeidet og organiseringen og at han hadde fått stillingen da familien kjente sjefen. Familien hadde før dette presset på for å få ham til å gifte seg. Han forklarte at moren hjalp ham til å flykte da hun var redd faren og brødrene ville drepe ham for å gjenopprette familiens tapte ære. Han sier at han flyktet fordi han var i livsfare og ikke tenkte på at han kunne leve ut sin homofile legning i Europa. Han sier han har kontakt med en søster, som forstår og aksepterer ham, og at hun har fortalt moren at han er i sikkerhet, men at ingen andre i familien vet det. Under oppholdet i Norge etablerte han et forhold til en mann fra et annet europeisk land, og forsøkte å bosette seg sammen med ham der, da de helst ville bo der og han hadde fått avslag på søknaden om beskyttelse i Norge. Kjæresten besøker klageren regelmessig i Norge og var villig til å forklare seg for nemnda i tillegg til bekreftelser fra egne familiemedlemmer på forholdet deres.

Nemnda bemerket blant annet at klageren framstår som troverdig og har gitt en god og utfyllende forklaring om sin tid og oppgaver som peshmerga og forholdet til sin sjef, samt at hans frykt og opplevelser med familien stemmer godt overens med tilgjengelig landinformasjon. Nemnda viser også til bekreftelsen fra kjæresten og dennes familie på forholdet. Reaksjonene klageren frykter skyldes hans seksuelle legning, som omfattes av Flyktningkonvensjonens begrep «spesiell sosial gruppe», jf også utl § 30 første ledd bokstav c. Nemnda legger til grunn at klageren er homofil, og at han risikerer forfølgelse i hjemlandet som følge av det, jf utl § 28 første ledd bokstav a. Nemnda ser ikke at klageren kan søke beskyttelse noe annet sted i hjemlandet.

Oppgitt identitet ble ansett dokumentert. Tillatelsen ble gitt uten begrensinger og med en varighet av tre år.

Var dette sammendraget nyttig?