Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann, søkte om beskyttelse i 2018.

Klageren fremla pass. Klageren opplyste at han frykter blodhevn i hjemlandet, grunnet en privat konflikt. En slektning av klageren hadde forvoldt skade på en annen person, og klageren frykter hevn. Klageren skal ha blitt utsatt for trusler i etterkant.

UNE tok ikke klagen over UDIs vedtak til følge. Klageren ble ikke ansett for å være flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. UNE bemerket blant annet at truslene klageren skal ha blitt utsatt for er straffbare i klagerens hjemland. Klageren ble henvist til å anmelde forholdet til hjemlandets myndigheter.

UNE mente videre at verken sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsa at det var en reell fare for at klageren ville bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff dersom han returnerte til hjemlandet.

UNE fant at klagerens søknad om beskyttelse var åpenbart grunnløs. Det ble vist til tiltak igangsatt av albanske myndigheter for å bekjempe blodhevn og trusler om blodhevn. UNE viste også til at klagerens hjemland normalt anses som et trygt returland.

UNE mente at det i saken til klageren verken forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, slik loven bruker disse begrepene.

Søknaden om beskyttelse ble avslått som åpenbart grunnløs, og dannet derfor grunnlag for å utvise klageren, i henhold til utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav b.