Sammendrag: Familie

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Herboende referanse forklarte seg også.

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Kvinne søkte familieinnvandring med herboende som hun hadde inngått ekteskap med. I forbindelse med søknaden opplyste de at det var en feil i deres Marriage Registration Certificate idet det ikke fremgikk av dette at herboende hadde vært gift og skilt tidligere.

Det ble ettersendt en kopi av herboendes skillsmisseattest.

Ambassaden verifiserte ekteskapsattesten og skillsmisseattesten. I verifiseringsrapporten fremgikk det bl a at ambassaden ikke fikk verifisert ekteskapsattesten da de ikke fikk tilgang til underlagsdokumentene da de skulle undersøke dem hos utsteder, men ble bedt om å komme tilbake en annen dag. Når det gjaldt skilsmisseattesten viste ambassaden til at det var tre avvik i denne, bl a at feil i oversettelser og at dato for Notice og Divorce var den samme som dato for «Failure of concilation», hvilket innebar at lovpålagt megling ikke var foretatt. Herboende viste bl a til at dette måtte bero på en misforståelse av de pakistanske reglene om skilsmisse.

UDI avslo søknaden uht forskriften § 9-1 a og viste til at det ikke var sannsynliggjort at herboende var skilt fra sin første kone (som hadde fått oppholdstillatelse for familieinnvandring med herboende i 2012) og at det heller ikke var sannsynliggjort at klageren og herboende hadde inngått gyldig ekteskap.

I klageomgangen viste herboende bl a til at det tidlig etter inngåelsen av ekteskapet, som var arrangert av deres familier, ble avklart at de ikke ønsket å være gift og skilsmisseprosessen ble igangsatt høsten 2012, et drøyt halvår etter at de inngikk ekteskap. Herboende var ikke klar over at konen hadde fått tillatelse her før skilsmissen. Det ble fremlagt en ny skilsmisseattest hvor det bl.a. fremgikk en annen dato for skilsmissen enn tidligere. Det ble også fremlagt en kopi av herboendes fullmakt til sin far. Her ble faren gitt fullmakt til å foreta alle skritt som var nød

Klageren opplyste i nemndmøtet at hun alltid hadde vist at herboende hadde vært gift og skilt og at det også fremgikk av deres Nikah Nama at han var skilt. Herboende forklarte bl.a i nemndmøtet at så vel første ekteskap som skilsmisse ble håndtert av familiene deres og at han ikke hadde hatt kontakt med første kone siden de ble enige om å skilles. Han gjentok at han ikke var kjent med at hun hadde fått tillatelse i Norge. Han vet ikke om det ble gjort forsøk på megling ifbm skilsmissen, alt ble håndtert av hans far fra hans side. I møtet la herboende frem original Nikah Nama (på urdu). Det fremgikk av denne at herboende sto oppført som skilt, men det altså ikke fremgikk av Marriage Registration Certificate.

Nemnda bemerket blant annet at det var vanskelig å legge vekt på de fremlagte dokumentene og at de var egent til å bekrefte utlendingsforvaltningens erfaringer om at pakistanske dokumenter må anses å ha liten notoritet.

Nemnda fant at spørsmålet om herboende var skilt måtte bero på en vurdering av andre momenter. Nemnda fant det bl a troverdig at herboende ikke var kjent med at hans første kone fikk tillatelse, han hadde ikke fullmakt i saken, var ikke intervjuet og fikk heller ikke kopi av vedtaket, at herboendes far hadde håndtert skilsmissen uten at herboende var involvert, at partene av eget tiltak opplyste om at det var feil i ekteskapsattesten (på engelsk), at det fremgikk at den originale Nikah Nama at herboende var skilt og at partene generelt fremsto troverdige. Vider ble det vektlagt at de er to velutdannede personer som begge har hatt et yrkesliv og at det fremsto som lite sannsynlig at de skulle ha etablert et bigamt forhold og at det også var lite sannsynlig at de både skulle ha reist på ferie er sammen og bodd sammen uten at de var gift.

Nemnda fant således at vilkårene for å gi klageren tillatelse som ektefelle etter loven § 40 var oppfylt. Underholdskrav mv var oppfylt. Klageren ble gitt tillatelse for ett år.