Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann med finsk og iransk statsborgerskap fremmet melding om statsborgerskap etter den bestemmelsen som gjelder erverv av statsborgerskap for nordiske borgere i statsborgerloven § 20.

UNE bemerket blant annet at et vilkår for å fremme melding om statsborgerskap, er at det er godtgjort at søkeren er løst fra annet statsborgerskap. Det er ikke mulig å dispensere fra kravet. Unntaksbestemmelsen i statsborgerloven § 19 gjelder ikke i sak om erverv av norsk statsborgerskap etter melding. UNE presiserte at statsborgerloven§ 20 ikke er anvendelig når klageren også er borger av ett eller flere ikke-nordisk(e) land.

Ettersom klageren ikke var løst fra sitt iranske statsborgerskap, var ikke vilkåret for å fremme melding om statsborgerskap oppfylt etter statsborgerloven § 20.

Det er ikke mulig å dispensere fra vilkårene, og det kan derfor ikke tillegges vekt at klageren ikke har iransk pass og at hans rett til opphold i Norge er som EØS-borger. UNE bemerket at klageren må fremsette ordinær søknad om norsk statsborgerskap etter reglene i statsborgerloven kapittel 3. UNE bemerket dessuten at etter praksis stilles det i dag ikke krav om løsning fra iransk statsborgerskap når en utlending innvilges norsk statsborgerskap etter søknad, fordi iranske borgere i praksis ikke blir løst.