Sammendrag: Utvisning

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen (kvinne) søkte beskyttelse i Norge i 2009. På grunn av overtredelse av utlendingsloven fattet UDI samme år vedtak om utvisning med varig innreiseforbud.

Klageren har fått to barn i Norge som begge er norske statsborgere da deres far er norsk statsborger. Klageren fremsatte søknad om familieinnvandring med sine to barn i 2015. Denne søknaden ble avslått av UDI da klageren var utvist fra Norge.

Nemnda foretok en konkret vurdering av hvorvidt det ville være et uforholdsmessig tiltak å utvise klageren fra Norge.

Nemnda kom enstemmig til at det var et uforholdsmessig tiltak å opprettholde UDIs vedtak om utvisning.

Nemnda viste til at klagerens barn er norske statsborgere. Det er klart i deres interesse å få fortsette et liv i Norge med de rettigheter og goder det innebærer. Klageren er barnas primære omsorgsperson. Barnas norske far har liten kontakt med barna, han har kun hatt et fåtall møter med barna. Det er uklart for nemnda hvor barnas far oppholder seg, om han er i arbeid og om han er i et annet familieforhold i annet europeisk land. Det lykkes ikke nemnda å komme i kontakt med barnas far.

Det er således uklart om barnas far kan fungere som en omsorgsperson for barna eller om det vil måtte være Barnevernet som overtar omsorgen for barna dersom klageren utvises.

Nemnda kom til at en utvisning av klageren vil kunne medføre større belastninger for barna enn det som normalt vil være tilfelle i situasjoner der en forelder utvises. Nemnda mente at utvisning av klageren fremstår som et uforholdsmessig tiltak overfor hennes barn.

Klageren ble innvilget familiegjenforening med sine to herboende barn.

Nemnda mente at klagerens identitet var sannsynliggjort.