Sammendrag: Statsborgerskap
Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.
Klagen ikke tatt til følge. Dissens.
Mann søkte asyl og fremla ingen dokumenter da han søkte og opplyste at han heller ikke hadde noen eller kunne skaffe noen dokumenter som kunne underbygge oppgitt identitet. Han opplyste at han hadde søkt asyl i to andre land før han søkte i Norge.
Fingeravtrykksundersøkelsene viste at klageren hadde søkt under to andre navn og med tre ulike fødselsdatoer i fire andre land før han kom til Norge. Da han ble foreholdt dette, sa han at det var fordi han ikke ville bo i de andre landene. Han fremla senere en afghansk fødselsattest (taskera) og to andre dokumenter på det navnet han oppgav i Norge. Han ble gitt tillatelse etter tidligere hjemmel som i dag tilsvarer opphold på humanitært grunnlag.
Klageren fremla gyldig afghansk pass i forbindelse med sin søknad om norsk statsborgerskap. Søknaden ble avslått av UDI fordi hans identitet ikke kunne anses som klarlagt.
I klagen ble det vist til at han hadde fremlagt dokumenter på oppgitt identitet, at han oppgav uriktig identitet i de andre landene fordi han ikke ville bo der og at den identiteten han oppgav i Norge var den riktige og at han hadde bodd her i mange år under denne identiteten og at dette er den riktige identiteten. Han viste videre til at ektefellen og barna hadde fått norsk statsborgerskap. Klageren vedla de tre tidligere fremlagte dokumentene på den identiteten han hadde oppgitt i Norge. Disse ble sendt til undersøkelse hos Nasjonalt ID-senter (NID) som konkluderte med at det ikke var avdekket uregelmessigheter ved taskeraen. De to øvrige dokumentene hadde de ikke forutsetninger for å vurdere.
Nemnda bemerket at klageren bevisst har oppgitt ulike identiteter uten at det er en plausibel grunn til det, dette er identitetsopplysninger som han han gitt til ulike myndigheter under straffeansvar. I Norge har han oppgitt en fjerde identitet, og opplyste at han ikke hadde eller kunne skaffe noen dokumenter på identiteten. Senere fremlegger han imidlertid dokumenter. At klageren bevisst har gitt uriktige (minst tre) opplysninger om sin identitet, er egnet til å svekke den generelle troverdigheten av hans anførsler. Hans forsikringer om at det er i Norge han har oppgitt riktig identitet og hans påpekninger av at det er den identiteten han har levet under her i mange år, kunne ikke vektlegges spesielt, jf at de fleste i tilsvarende situasjon hevder det samme. Dette er anførsler som må vurderes i lys av at han tidligere har gitt uriktige opplysninger.
Nemndas mindretall kom imidlertid til at klagerens identitet på tross av dette måtte anses sannsynliggjort. Mindretallet vektla spesielt at tazkeraen er undersøkt av NID og at dokumenter utstedt i Afghanistan på det aktuelle tidspunktet, i følge landinformasjon kunne ha noe større notoritet enn dokumenter som er utstedt senere.
Flertallet opprettholdt UDIs vurdering og påpekte at det generelt ikke kunne sees bort fra at en tazkera utstedt i den aktuelle perioden kunne være egnet til å underbygge en oppgitt identitet, f eks hvis det også er mulig å verifisere opplysninger i tilknytning til slike dokumenter. Det er det ikke i denne saken. De øvrige fremlagte dokumentene kunne heller ikke vektlegges, jf. den generelt lave notoriteten på afghanske dokumenter. Klageren har ved flere anledninger bevisst gitt uriktige opplysninger med det formål å oppnå noe og det er han selv som gjennom dette har skapt usikkerheten om hans identitet. Det er heller ikke nødvendigvis gitt at de fremlagte dokumentene faktisk tilhører klageren, jf. at han tidligere hadde opplyst at han ikke hadde eller kunne fremskaffe dokumenter.
Det var ikke andre grunnlag for å gi klageren norsk statsborgerskap, jf stbl § 19.