Last updated: 19/01/2020 19/01/2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Kvinne søkte beskyttelse i 2015 og opplyste at hun var etnisk kurder og hadde engasjert seg politisk til fordel for politiske krefter i den kurdiske region i Iran. Hennes ektefelle hadde drevet med lignende aktivitet og hadde fått beskyttelse her i landet.

Klageren fremla ikke pass, men derimot andre iranske identitetsdokumenter. Klageren opplyste at hun hadde vært aktiv i arbeid for Komala, et parti som er forbudt av regimet. Hun hadde blitt avhørt av politiet som nyttet voldelige metoder, og hun ble avtvunget en erklæring om at hun skulle skille seg fra ektefellen innen en kort tidsfrist.

Nemnda bemerket blant annet at det i denne saken foreligger forhold som i noen grad er egnet til å svekke troverdigheten av klagerens asylforklaring. Det vistes til UDIs vurdering av klagerens forklaring. Nemnda merket seg klagerens forklaring om sin reiserute og den organisering av reisen som angivelig hadde funnet sted. Disse elementer i klagerens fremstilling fremsto som lite troverdige.

Klageren var en velutdannet kvinne med ressurser og frembyr inngående og detaljert kunnskap på flere områder. Da hun imidlertid forklarte seg om reiseruten, ble fremstillingen lite detaljert, og hun opplyste at hun ikke kunne huske hvor hun hadde vært og hvor hun reiste til. Fraværet av detaljnivå ga inntrykk av at fremstillingen ikke virket selvopplevd. I tillegg kom at flere sider ved denne del av klagerens forklaring virket lite sannsynlige i seg selv. At hun ikke hadde kunnskap om hvilket beløp hennes slektninger hadde betalt til smugleren for henne, virket etter nemndas mening nokså påfallende, tatt i betraktning at det må ha dreid seg om et ikke ubetydelig beløp.

Med i det totale bildet hørte videre at klageren flyktet fra Iran forholdsvis kort tid etter at hun hadde giftet seg, og det kan synes nærliggende å tro at formålet med reisen fra Iran var å gjenforenes med sin ektefelle, hvilket også skjedde.

På den annen side var det nemndas inntrykk at klageren har et meget sterkt politisk engasjement og har kunnskaper som korresponderer med dette. Hun hadde detaljert forklart seg om sin virksomhet for Komala, herunder om virksomhet knyttet til den hemmelige organisasjonen Zagros. Hun var i stand til å oppgi navn på ledere i Komala og beskrive organisasjonen i samsvar med kjent landkunnskap. Selv om dette i seg selv måtte være å forvente av en med de pretensjoner klageren har gjort gjeldende, var det nemndas inntrykk at hennes beskrivelser her fremsto som korrekte.

Det var sider ved denne virksomhet som hadde et visst slektskap med den virksomhet mannen bedrev i Iran, og som medførte at han fikk beskyttelse her i landet.

Ut fra det totale bildet klageren ga forut for og under nemndmøtet, var det nemndas samlede inntrykk at klageren har forklart seg troverdig om sitt engasjement og om sine aktiviteter for Komala og Zagros. Dette ble lagt til grunn for den rettslige vurderingen.

Etter å ha hørt landrådgivers redegjørelse i nemndmøtet, ble nemndas vurdering at klageren vil stå i fare for forfølgelse ved en retur til Iran, og hun ble derfor gitt flyktningstatus.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.

Var dette sammendraget nyttig?