Sammendrag: Utvisning

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne møtte opp hos Politiets utlendingsenhet sammen med sin ektefelle og barn, og søkte om beskyttelse i 2018. Søknaden ble avslått under henvisning til at søknaden om beskyttelse var åpenbart grunnløs. Klageren ble ikke gitt en utreisefrist.

UNE vedtok i 2018 å utvise klageren etter utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav b. Hun ble utvist med ett års innreiseforbud. Grunnlaget for utvisning var at klageren hadde søkt om beskyttelse uten å anføre noen reell asylgrunn. I vurderingen la UNE til grunn at klagerens beskyttelsesgrunnlag omhandler en privatkonflikt som ikke er relatert til en konvensjonsgrunn. Klageren ble henvist til å oppsøke hjemlandets myndigheter for bistand og beskyttelse, og UNE bemerket videre at klageren kommer fra et land som det normalt er trygt å returnere til. UNE mente at en utvisning med ett års innreiseforbud ikke var uforholdsmessig overfor klageren eller hennes nærmeste familiemedlemmer, jf. utlendingsloven § 70. I vurderingen viste UNE til at klagerens subjektive oppfatning om at hun hadde et beskyttelsesbehov og opplysningen om at hun ikke var kjent med regelverket ikke kan tillegges avgjørende vekt i vurdering av hvor alvorlig forhold her. Videre viste UNE til at klageren hverken har personlig eller familiemessig tilknytning til Norge. Hele familien returnerte samlet til hjemlandet. UNE mente at utlendingsloven § 73 ikke var til hinder for retur og klageren ble registrert i Schengen informasjonssystem.