Sammendrag: Familie

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble ikke tatt til følge. Dissens.

Mann søkte i 2017 familieinnvandring med herboende ektefelle, tidligere tyrkisk, nå norsk statsborger. Partene hadde inngått ekteskap i Tyrkia i 2016.

Ved UDIs vedtak ble søknaden avslått. UDI viste til at kravet om at begge parter var fylt 24 år ikke var oppfylt, jf. lovens § 41 a. UDI mente det ikke var fremkommet opplysninger som tilsa at det er åpenbart at ekteskapet var frivillig.

Ved nemndas vedtak ble UDIs vedtak opprettholdt.

Nemnda viste til at det er et vilkår for oppholdstillatelse for familieetablering etter lovens § 40 at begge partene er fylt 24 år. Nemnda pekte på at formålet med bestemmelsen er å beskytte unge personer mot ekteskap inngått under tvang, og også mot ekteskap inngått under mindre alvorlige grader av press og overtalelse fra familien.

Nemnda vurderte konkret hvorvidt det var grunnlag for å gjøre unntak fra 24-års-kravet etter lovens § 41 a annet ledd.

Nemndas flertall fant ikke grunnlag for å gjøre unntak fra 24-års-kravet. Flertallet viste til at lovens forarbeider tilsa en streng praktisering av 24-års-kravet. Flertallet mente at det ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan fastslås at ekteskapet åpenbart er frivillig.

Flertallet viste blant annet til at partene er fra samme landsby, at klageren har flere familiemedlemmer i Norge, og at partenes familier kjente hverandre fra tidligere.

Flertallet viste også til opplysninger som tilsa at herboende syntes å være avhengig av sin familie i Norge både ift bolig og arbeid og at i situasjoner der det foreligger et slikt avhengighetsforhold kan det stilles spørsmål ved graden av selvstendighet og frihet knyttet til vedkommendes valg om å inngå ekteskap.