Sammendrag: Arbeid

Klageren hadde søkt om å arbeide som assisterende husøkonom/hotellmedarbeider. UDI avslo søknaden fordi klageren ikke fylte vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1 første ledd. UDI viste til at det ikke var dokumentert at klageren hadde faglært kompetanse i utlendingsforskriftens forstand. Det var heller ikke sannsynliggjort at klagerens kompetanse var nødvendig for den tilbudte stillingen.

I likhet med UDI la UNE til grunn at klageren ikke kunne anses som faglært verken på bakgrunn av utdanning eller spesielle kvalifikasjoner. Hun hadde ikke fremlagt dokumentasjon på fullført universitetsgrad, og hennes praktiske arbeidserfaring var heller ikke av lang nok varighet til å kunne utgjøre faglært kompetanse i utlendingsforskriftens forstand. I vurderingen la UNE også vekt på at klagerens utdanning/kursing innen språk og tidligere arbeidserfaring hadde lite sammenheng.

UNE fant det heller ikke sannsynliggjort at klagerens kompetanse var nødvendig for

stillingen som assisterende husøkonom/hotellmedarbeider. UNE viste til at selv om en stilling som husøkonom i Norge ofte krevde utdanning, var klageren ansatt som assisterende husøkonom/hotellmedarbeider. En stilling som hotellmedarbeider er i utgangspunktet er arbeid som ikke krever faglært kompetanse. Det var heller ikke huket av for noen kvalifikasjonskrav i arbeidstilbudet, men opplyst at det var nødvendig med gode språkkunnskaper i tysk.