Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Anmodningen ble tatt delvis til følge.

UNE hadde avslått klagerens asylsak i 2015. Klageren anmodet UNE om å omgjøre sitt vedtak på grunn av nye helseopplysninger. UNE ga klageren en tidsbegrenset oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Oppholdstillatelsen ble begrenset og varte i ett år fordi behovet var midlertidig, jf. lovens § 38 (5).

Ifølge nye helseopplysninger hadde klageren utviklet en omfattende og alvorlig fistellidelse. Klageren hadde i tillegg fått deler av sin lukkemuskel i anus ødelagt på grunn av pågående kirurgisk behandling.

Slik klagerens lidelser var beskrevet for UNE, dannet den ikke grunnlag for en ordinær oppholdstillatelse etter lovens § 38. Selv om klagerens helsesituasjon ikke nådde opp til en ordinær tillatelse, mente UNE at det forelå sterke menneskelige hensyn som tilsa at klageren burde få en midlertidig oppholdstillatelse.

I denne vurderingen ble det følgende vektlagt: Klageren hadde påbegynt et kirurgisk behandlingsopplegg og var i avsluttende fase av dette opplegget. Det var videre ukjent for UNE hvor lang tid det ville ta før klageren ville få kirurgisk hjelp i Afghanistan. At klageren fikk gjennomført en siste operasjon her, vil sikre klageren en mer verdig livsutfoldelse ved en senere retur. Fistellidelsen hadde videre en inngripende påvirkning på klagerens funksjonsevne i hverdagen. Klageren var ikke arbeidsdyktig før han har fått gjennomført en medisinsk behandling. Han trengte sårbehandling hver dag. Etter egne opplysninger hadde han ikke familie i Afghanistan som kunne forsørge ham i en periode.

Det forelå innvandringsregulerende hensyn. Klageren hadde oppholdt seg ulovlig i riket og hadde dermed ikke respektert de tidligere fastsatte utreisefrister.

Etter en helhetsvurdering mente UNE at de sterke menneskelige hensynene veide tyngst.