Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagen ble tatt til følge. Enstemmig. Sammendraget gjelder også klagerens to barn og kjæreste.
Kvinne søkte om beskyttelse i Norge sammen med ett barn. Hun oppga å være født i Afghanistan, men å ha vokst opp i Iran. Hun oppga å være skilt fra sin tidligere ektefelle i Iran, som var far til barnet hun reiste sammen med. Klageren fremla flere iranske dokumenter, blant annet skilsmisse-attest og rettsdokument på at far hadde omsorgsrett til barnet og mor samvær. Klageren oppga at den tidligere ektefellen hadde vært voldelig og fremla rettsdokument på anmeldelse av voldsepisode. Som grunnlag for søknaden om asyl oppga klageren at hun hadde tatt med seg barnet til Norge mot farens vilje og hun fryktet ytterligere voldsutøvelse og represalier for dette.
De iranske dokumentene ble verifisert gjennom ambassaden i Teheran, som konkluderte med at de alle fremstod som ekte.
Nemnda vurderte at klagerens private konflikt ikke falt inn under flyktningkonvensjonen, jf. § 28 første ledd bokstav a, men innvilget klageren tillatelse etter § 28 første ledd bokstav b, da nemnda vurderte at det forelå en reell fare for klageren ved en retur.
Nemnda fant det sannsynliggjort at klageren var afghansk borger på bakgrunn av opplysninger i verifiseringen som bekreftet at hun ikke var iransk statsborger. Identiteten utover dette ble ikke ansett sannsynliggjort, da klageren ikke hadde fremlagt identitetspapirer.
Klageren kom til Norge sammen med en afghansk borger som hun oppga var hennes venn/kjæreste. De fikk et barn sammen i Norge og dette barnet fikk avledet flyktningstatus fra mor. Far til barnet ble innvilget tillatelse etter lovens § 38 av hensyn til samvær med barnet.
Klagerens datter/særkullsbarn kunne ikke få avledet flyktningstatus som følge av at mor ikke kunne dokumentere å ha foreldreansvaret for barnet. Nemnda innvilget imidlertid barnet tillatelse etter § 38 og bemerket følgende:
Nemnda har i vurderingen sett hen til at mor ikke har omsorgsretten for Y og at X har tatt henne til Norge mot hennes fars vilje. Nemnda har likevel kommet til at Y bør gis en tillatelse, ettersom hun per i dag befinner seg i Norge med sin mor og ikke kan returnere til Afghanistan alene. Hennes far skal ifølge det opplyste være bosatt i Iran. Nemnda vil videre presisere at en oppholdstillatelse innebærer ikke en plikt til å være i Norge, kun en oppholdsrett og en regulering av oppholdet så lenge hun faktisk oppholder seg her. Det innebærer ikke at norske myndigheter har tatt stilling til en eventuell konflikt mellom foreldrene om omsorgs- og samværsrett. Det er heller til hinder for at far og hjemlandets myndigheter iverksetter tiltak for om mulig å fremme samvær mellom far og Y.