Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte
Klagen tatt delvis til følge. Enstemmig.
Enslig mindreårig asylsøker, vurdert til å være oppgitt alder 15 år ved ankomst, søkte beskyttelse grunnet frykt for forfølgelse fordi faren hadde blitt arrestert og fengslet. Klageren anførte at han ikke hadde hørt noe mer fra faren og ikke visste om han var i live. En onkel hadde fasilitert utreisen med fly til Norge. Fikk avslag på asylsøknaden av UDI, men gitt tillatelse inntil fylte 18 år, jf. utlendingsloven § 38 jf. utlendingsforskriften § 8-8.
Nemnda bemerket blant annet at den ikke fant holdepunkter for at klageren ville stå i fare for forfølgelse eller andre overgrep som følge av at faren skal ha blitt arrestert for opposisjonell virksomhet. Heller ikke den generelle sikkerhetssituasjonen ble funnet å være til hinder for retur. Nemnda sa seg for øvrig enig med UDI i at klageren var uten forsvarlig omsorg ved retur, og at det dermed forelå sterke menneskelige hensyn.
For nemnda var hovedspørsmålet om klageren skulle gis en ordinær tillatelse etter ul. § 38, mao. om tidsbegrensningen i UDIs vedtak skulle oppheves. Sentralt var vurderingen av om UDIs saksbehandlingstid tilsa dette.
Nemnda tok utgangspunkt i at lang saksbehandlingstid kan tilsi vanlig oppholdstillatelse, og pekte på forvaltningslovens krav til at saker skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Klagerens sak ble behandlet i løpet av 19 måneder i UDI, og klageren var 15 år og 1 måned på søknadstidspunktet, og under 16 år i nesten ett år før UDI traff sitt vedtak.
Nemnda fant at saksforløpet ikke viste noen særlige omstendigheter som kunne forklare den lange saksbehandlingstiden, snarere fremsto det som om den var blitt tatt opp til behandling og lagt til side igjen, uten noen nærmere forklaring.
Nemnda så hen til Sivilombudsmannens uttalelse om at 20 måneder saksbehandlingstid bare kan tenkes akseptert ved svært tungtveiende grunner. Nemnda fant ingen slike grunner.
På den bakgrunn opphevet nemnda tidsbegrensningen og innvilget klageren en ordinær tillatelse etter ul. § 38, men med begrensninger mot familieinnvandring.