Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte
Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.
Klageren søkte beskyttelse og opplyste at hun var etiopisk borger. Hun la ikke frem noen identitetsdokumenter eller andre dokumenter. Hun fikk tillatelse etter lovens § 74 av UDI. Bakgrunnen for dette var at klageren ble ansett å ha et beskyttelsesbehov etter loven § 28 første ledd bokstav a. Hun ble imidlertid utelukket fra beskyttelse etter loven § 31 første ledd bokstav b da hun ble ansett å ha gjort seg skyldig i en ikke-politisk forbrytelse. Klageren hadde rapportert til sikkerhetstjenesten om personer som sto bak demonstrasjoner og protester mot myndighetene. Hun fikk oppgaven fordi hun var kjent i moskeen der dette hadde sitt utspring. Hun ble lovet økonomiske og andre fordeler dersom hun rapportere hvem som sto bak. Etter første rapport fikk hun en større pengesum. Klageren fikk imidlertid kvaler etter en stund, fordi de hun hadde rapportert inn ble borte uten at deres familie visste hva som var skjedd med dem. Hun nektet derfor å rapportere flere ganger. Hun ble da utsatt for overgrep fra sikkerhetstjenesten som også truet henne med å gjøre noe med hennes familie. Klageren fortalte til slutt til en i moskeen hva hun hadde gjort og da fikk folk vite det. Alle vendte seg mot henne og var rasende på henne og hun flyktet fra hjemstedet samme dag og kom etter noen dager til Sudan. Hun fryktet både ytterligere reaksjoner fra sikkerhetstjenesten og fra folk på hjemstedet.
Vedtaket ble påklaget under henvisning til at vilkårene for utelukkelse ikke var oppfylt. Det ble vist til at hun hadde trodd på de oppdragsgiverne sa om at de bare skulle snakke med de hun rapporterte. Hun trodde også på det de sa om at noen av dem var terrorister. Hun visste ikke at rapporteringen kunne få slike konsekvenser.
I nenmdmøtet forklarte klageren seg i store hovedtrekk slik hun tidligere hadde gjort. Hun viste ellers til at hun hadde fått «tilbudet» om å rapportere fordi de i moskeen kjente henne og hadde tillitt til henne. Hun fastholdt også at hun ikke visste at rapporteringen kunne få alvorlige konsekvenser for de hun meldte inn og at hun hadde trodd på det de sa om at de bare skulle snakke med personene.
Nemnda opprettholdt UDI vedtak om tillatelse etter loven § 74 da den fant at vilkårene for utelukkelse var til stede. Ved å bryte med sikkerhetstjenesten ville hun trolig bli tillagt en politisk oppfatning, jf loven § 28 første ledd bokstav a, og hun måtte anses å med rette frykte forfølgelse fra myndighetene. Nemnda la ellers til grunn at klageren, som en voksen person med flere års skolegang, måtte kjenne til sikkerhetstjenesten, jf. den generelle frykten for sikkerhetstjenesten og deres metoder som gjør seg gjeldende i Etiopia , slik at hun må ha vært helt på det rene med at de hun rapporterte kunne bli utsatt for alvorlige overgrep. Nemnda fant for øvrig ikke at klagerens handlinger var politisk motiverte, men motivert av utsiktene til en personlig vinning. Nemnda fant heller ikke at det forelå straffrihetsgrunner og det forelå heller ikke særskilte forhold som kunne begrunne en tillatelse etter loven § 38.
Videre bemerket nemnda at det ved risikovurderingen knyttet opp til represalier fra sikkerhetstjenesten, ikke var lagt vekt på de mange endringer som hadde funnet sted i Etiopia den senere tid. Nemnda tok ikke stilling til om hun var vernet mot retur, jf. hennes frykt for represalier fra folk på hjemstedet, etter loven § 28 første ledd bokstav b, eller om hun i så tilfelle kunne henvises til å ta opphold på et annet sted Etiopia. Det kom ellers ikke frem opplysninger som gav nemnda grunnlag for å foreta en annen identitetsvurdering enn den UDI hadde gjort.