Sammendrag: Visum
Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.
Klagen ble tatt delvis til følge Enstemmig.
Mann søkte visum med flere innreiser for en periode på 5 år. Klageren fremla pass. Han opplyste at formålet med søknaden var å være turist, samt å besøke venner. UDI avslo søknaden under henvisning til at klageren ikke hadde sannsynliggjort det anførte formålet. UDI betvilte at han ville forlate Schengen-området innen visumets utløp.
Nemnda bemerket blant annet at klageren ikke kom fra et område i hjemlandet hvor de generelle returforutsetningene ble ansett å være spesielt svake. Nemnda var imidlertid enig med UDI i at klageren i utgangspunktet hadde svake individuelle returforutsetninger, idet han var en ung, ugift mann uten barn eller annen forsørgelsesbyrde, ikke var i arbeid og ikke hadde eiendom eller egne midler. Videre hadde han vist oppholdshensikt ved å søke fornyelse av sin studietillatelse, noe som var endelig avslått. Han hadde også sin mor i Norge. Etter en vurdering av sakens konkrete omstendigheter, kom nemnda likevel, dog under noe tvil hos nemndleder, til at de individuelle returforutsetningene ikke var så svake at visum ikke burde gis. Det ble lagt vesentlig vekt på at klageren flere ganger tidligere hadde hatt visum til Norge, og at han syntes å ha overholdt utreisefristene. Det ble lagt avgjørende vekt på at han overholdt utreisefristen også etter endelig avslag på søknad om fornyet studietillatelse, og at han aldri hadde hatt ulovlig opphold i Norge. Det var ikke tilstrekkelige holdepunkter i saken for at han ikke også denne gang ville forholde seg lojalt til utreisefristen. Selv om det ikke var sterke velferdshensyn, så nemnda også noe hen til at klageren hadde skolegang fra Norge, og derfor måtte antas å ha venner her som det var naturlig at han ønsket å besøke. Fremleggelse av dokumentasjon på tilstrekkelige midler, evt. garanti, ble stilt som betingelse for utstedelse av visum. Det ble gitt visum for flere innreiser, men kun for en periode på 1 år. Klageren hadde ikke vist at han hadde et reelt behov for 5 år. Nemnda så også hen til at hans individuelle returforutsetninger i utgangspunktet ikke var sterke, samt til at klageren ikke på forhånd hadde dokumentert å ha tilstrekkelige midler.
Oppgitt identitet ble ansett dokumentert.