Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann søkte familiegjenforening med herboende ektefelle. Partene hadde inngått ekteskap i Marokko i juli 2008. Referansen var på dette tidspunkt borger av Marokko, men hadde bosettingstillatelse i Norge.

Klageren har tidligere hatt oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av familiegjenforening med tidligere ektefelle som var norsk borger. Klageren fikk avslag på søknad om bosettingstillatelse fordi det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet med den norske ektefellen var proforma. Klageren og tidligere ektefelle ble skilt i desember 2008. Klageren ble i 2011 utvist med fem års innreiseforbud.

UDI avslo søknaden under henvisning til at det var mest sannsynlig at ekteskapet mellom klageren og referansen var inngått proforma, hovedsakelig i den hensikt å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge, jf. utlendingsloven § 40 fjerde ledd. UDI tok ikke stilling til om de øvrige vilkårene for tillatelse var oppfylt, da det ikke hadde betydning for utfallet av saken.

Vedtaket ble påklaget og det ble anført at ekteskapet ikke var proforma, og at partene ønsket å leve sammen i Norge. Det ble vist til at de har vært gift i over åtte år, og i en årrekke har kjempet for å kunne leve sammen i Norge. Det var økonomiske årsaker til at partene ikke har møttes så ofte som de har ønsket. Når det gjelder uoverensstemmelsene i klagerens og referansens intervjuer ble det vist det til at intervjuene skjedde med lang tids mellomrom, og at det er derfor ikke påfallende at noe glemmes eller gjengis annerledes.

UNE avlso søknaden fordi klageren og referansen ikke anses som ektefeller etter utlendingsloven § 40 første ledd. UNE viste til at ekteskap som er inngått i utlandet etter 01.06.2007, når den ene parten allerede er gift, ikke anerkjennes etter norsk rett hvis en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i riket på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven § 18 a annet ledd bokstav c.

Referansen fikk permanent oppholdstillatelse i Norge 2006. Det er dokumentert at partene inngikk ekteskap i Marokko i juli 2008. På dette tidspunktet var klageren separert fra, og dermed fremdeles gift med, sin tidligere ektefelle. Ekteskapet anerkjennes derfor ikke i Norge og danner ikke grunnlag for familieinnvandring. UNE merket seg at klageren ble skilt fra sin tidligere ektefelle i desember 2008, men viste til at det er situasjonen da det nye ekteskapet ble inngått som er avgjørende for om ekteskapet anerkjennes eller ikke. At klageren i ettertid er blitt skilt fra sin tidligere ektefelle hadde ikke betydning for utfallet av saken.

UNE fant heller ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket som tilsa at det kunne innvilges oppholdstillatelse etter lovens § 38.

UNE tok ikke stilling til om de øvrige vilkårene for oppholdstillatelse var oppfylt, herunder om ekteskapet mest sannsynlig er et omgåelsesekteskap slik som UDI la til grunn da dette ikke har hadde avgjørende betydning for resultatet i saken.