Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ikke tatt til følge.
Mann søkte om beskyttelse i oktober 2015 og la frem originalt syrisk ID-kort og kopi av familiebok. Han søkte om beskyttelse på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen i Syria.
Han ble rekruttert til Yekîneyên Parastina Gels (YPG) i 2013/2014 da han var cirka 15 år, og deltok i 10 til 15 kamphandlinger. Han skjøt for å drepe, men visste ikke om han hadde drept eller skadet noen. Han hadde hatt permisjon fra YPG, men returnerte og ble med igjen. Etter at hans venner ble drept og etter påtrykk fra hans mor trakk han seg ut av YPG. Som UDI la UNE til grunn at klageren hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Syria. Hovedspørsmålet var om vilkårene for å utelukke klageren fra flyktningstatus var til stede. UNE konkluderte med at det forelå alvorlig grunn til å anta at han hadde gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse i Syria før han kom til Norge. Humanitærrettens unntak for internasjonale væpnede konflikter kom ikke til anvendelse i denne saken. Både fordi krigen i Syria er en borgerkrig og fordi YPG ikke er en statlig aktør. Klageren hadde heller ikke et fremtredende politisk motiv. Handlingen var derfor en alvorlig ikke-politisk forbrytelse. Vedrørende beviskravet så viste UNE til klagerens forklaring, men la ikke til grunn klagerens forklaring i klageomgangen, om at han bare hadde deltatt i 3 til 4 kamphandlinger. Dette fordi det sto i klar motstrid med tidligere forklaringer. Hva gjaldt det individuelle ansvaret, så mente UNE at slik det fremgikk av asylintervjuet, holdt klageren det mulig at skuddene han avfyrte da han var i kamphandlinger åpenbart kunne drepe, og han valgte selv å handle selv om det skulle være tilfellet. UNE fant heller ikke at det forelå noen straffrihetsgrunner. Hans unge alder ble vurdert, men han var i minst fire måneder over 15 år og dermed over strafferettslig lavalder. At han meldte seg til YPG på grunn av fattigdom var ikke tilstrekkelig for å si at handlingene var utført under tvang. Det ble vist til artikkel 31 (1)(d) som sier at straffrihet gjelder for handlinger utført under tvang forårsaket av trusler om umiddelbar død eller umiddelbar eller vedvarende alvorlig fysisk skade mot seg selv eller andre personer. Det er en forutsetning at man handlet rimelig og nødvendig for å avverge trusselen og ikke mente å forårsake større skade enn den som ble forsøkt avverget. Fattigdom var ikke noe som kunne vektlegges under en slik vurdering. UNE viste for øvrig til at klageren ved ett tilfelle hadde dratt til Tyrkia, men hadde meldt seg til tjeneste igjen ved retur til Syria. Klageren hadde derfor ikke rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 annet ledd, jf. første ledd. Det forelå heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Klageren var vernet mot utsendelse til Syria i medhold av utlendingsloven § 73 første ledd. UDI hadde innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter § 74 idet vern mot retur var hans eneste grunnlag for opphold.
Tillatelsen ble gjort begrenset.