Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Mann søkte om norsk statsborgerskap. Søknaden ble avslått av UDI fordi klageren ikke oppfylte vilkåret om å ha utholdt karenstid (ventetid) etter at han hadde blitt ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon​. Klagerens advokat anførte at UDI ved beregningen av klagerens totale karenstid ved en feil hadde medregnet forhold hvor karenstiden allerede var utholdt. Klagerens advokat ba også om at det ble gjort unntak fra kravet til utholdt karenstid, blant annet under henvisning til at de straffbare forholdene måtte anses for å være av mindre alvorlig karakter, at klageren ikke hadde vært involvert i nye straffbare forhold i det siste, og at det uansett var kort tid igjen før karenstiden var utholdt.

Klagen ble ikke tatt til følge. UNE bemerket at ettersom klageren var ilagt gjentatte dommer eller forelegg, skal også karenstid som isolert sett er utholdt, danne grunnlag for beregningen av karenstid. UNE bemerket videre at det fremgår av statsborgerforskriften § 5-6 at ved beregningen av karenstid «ved gjentatte dommer og forelegg for straffbart forhold tas det utgangspunkt i den karenstiden som isolert sett utløper sist.» Det gis deretter «et tillegg på halvparten av den karenstiden som hver av de andre dommene eller foreleggene isolert sett ville gitt.» Videre fremgår det at den samlede karenstiden ikke skal overstige det dobbelte av den karenstiden som isolert sett utløper sist. Ved bot ilagt ved forelegg beregnes karenstiden etter tabellen i forskriftens § 5-1 på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen, jf. § 5-2 annet ledd. Den samlede karenstid kan imidlertid ikke overstige det dobbelte av den karenstiden som isolert sett utløper sist. Karenstiden regnes fra tidspunktet for vedtakelsen av forelegget. Dette følger av statsborgerloven § 9 annet ledd.

UNE bemerket videre at det ikke var grunnlag for å innvilge statsborgerskap etter den snevre unntaksbestemmelsen i statsborgerloven § 19. At klageren senere ville kunne oppfylle vilkåret om utholdt karenstid talte etter UNEs vurdering imot at unntaksbestemmelsen skulle benyttes. Det straffbare forholdenes karakter og det at klageren ikke hadde begått nye straffbare forhold i det siste var heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å gjøre unntak fra kravet om utholdt karenstid.